Justis- og politidepartementet

Innsyn i PSTs virksomhet – gjeldende praksis videreføres og forankres i lov

Nyhet   •   feb 25, 2010 08:56 CET

Regjeringen har ikke foreslått å endre dagens praksis når det gjelder innsyn i Politiets sikkerhetstjenestes (PST) opplysninger, men ønsker å forankre dette i lov.

Hovedårsakene er hensyn til rikets sikkerhet, PSTs evne til å løse sine oppgaver, personvern og hensynet til tredjemann, altså at opplysninger kan spores tilbake til enkeltpersoner.

Forslaget til ny politiregisterlov har som formål å regulere hvordan politiet bruker informasjon. Lovforslaget innebærer en videreføring av en praksis etter dagens regelverk, nemlig at det faktisk ikke gis innsyn i opplysninger i PST.

Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss Andersen, uttaler til NRK at "vi har levd med en midlertidig innsynsrett i nesten 10 år" i PSTs virksomhet. En slik uttalelse er svært unøyaktig. Det har alltid vært fast praksis at det ikke gis innsyn i PSTs opplysninger.

Unntaket var den midlertidige loven om begrenset innsyn i Overvåkingspolitiets (i dag PST) arkiver og registre, som trådte i kraft 1. januar 2000. Loven hadde sin bakgrunn i rapport som ble avgitt av Lundkommisjonen i 1996, og som påviste at en rekke personer var ulovlig registrert i Overvåkingspolitiets arkiver. Fra 1.1.2000 til 31.12.2002 åpnet loven for at norske borgere og personer hjemmehørende i Norge kunne søke om innsyn i dokumenter og opplysninger fra Overvåkingspolitiets arkiver og registre i perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996. Loven ble opphevet 31. desember 2007 etter at søknadene var ferdigbehandlet.

Selv om enkeltpersoner ikke har mulighet til å få direkte innsyn i opplysninger i PST, føres det tilsyn med PSTs virksomhet på flere nivåer: Justisdepartementet fører et administrativt og konstitusjonelt tilsyn med tjenesten, påtalemyndigheten fører tilsyn med etterforskningssaker og tjenestens metodebruk og domstolen kontrollerer tjenestens bruk av tvangsmidler. Siden 1997 har vi også hatt en tilsyns- og innsynsordning gjennom Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten (EOS-utvalget). Utvalget behandler henvendelser og klager fra enkeltpersoner og setter i verk undersøkelser av eget tiltak. Utvalgets kontroll er innrettet mot individuell rettssikkerhet, men omfatter også en generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt i lover og annet regelverk. Utvalgets årsrapporter er offentlige og kan hentes på Stortingets hjemmeside. I årsrapporten for 2008 opplyser EOS-utvalget at de har behandlet 13 klager/henvendelser fra enkeltpersoner. Det ble ikke funnet grunnlag for kritikk i noen av sakene. I tillegg er det fastsatt et omfattende internkontrollregelverk for PST. Det er ingen annen virksomhet som har et så omfattende kontrollregime å måtte forhold seg til.

– Vi har ingen indikasjon på at dette omfattende kontrollregimet ikke fungerer etter hensikten, sier statssekretær Terje Moland Pedersen.