Ipsos Norge

Innvandringsskepsis i Norge og Sverige

Nyhet   •   mar 17, 2015 08:31 CET

Publisert i Aftenposten 16.03.15


Skrevet av Jan-Paul Brekke, forskningssjef Ipsos MMI


Integrering. Nordmenn og svensker er positive til innvandring, men bekymret for integreringen og økte motsetninger.

Hvor utbredt er innvandringsmotstanden i Norge og Sverige? Hvilke sider ved innvandringen er nordmenn og svensker egentlig kritiske til? En fersk undersøkelse referert i Aftenposten denne uken åpner for en diskusjon av disse brennbare spørsmålene.

I februar spurte Ipsos MMI tusen personer i Norge og Sverige om deres holdninger til innvandring og integrasjon. Resultatene har skapt debatt.

Hovedresultatet i undersøkelsen er at svensker og nordmenn er positive til innvandring. Godt over halvparten mener innvandring er bra for landet de bor i. Bare ti, femten prosent mener innvandring er dårlig for landet. Det er få. Meget få.

Ganske like

Svensker og nordmenn er altså ganske like når det gjelder den positive innstillingen til at utlendinger kommer. Det er ikke dette de er skeptiske til. Skepsisen kommer til syne de blir spurt om antall flyktninger, integrering og bekymring for fremmedfrykt. Flyktningepolitikken først:

Bør vi ta imot flere eller færre flyktninger enn vi gjør i dag? Flere eller færre? Eller som i dag? Kjenn etter selv. I undersøkelsen fordeler nordmenn seg jevnt på de tre alternativene.

Frp-velgerne er som ventet mest skeptiske til flyktningene. Syv av ti fra dette partiet ønsker færre flyktninger til landet. De resterende Frp-erne mener dagens nivå er OK, mens noen faktisk ønsker flere flyktninger velkommen. Blant Høyre-velgerne er det færre som mener antallet må ned. Langt færre.

Svensker er nå mer skeptiske til å ta imot flyktninger enn nordmenn. Det er nytt, men kanskje ikke så overraskende. Asylpolitikken i de to landene de siste årene spiller inn her.

Mange flyktninger og asylsøkere har valgt Sverige i stedet for Norge og andre land i Europa. Sverige har ført en liberal politikk og i tillegg åpent invitert syriske flyktninger til landet. Sammen med disse har somaliere og eritreere bidratt til rekordtall. I år regner det svenske Migrationsverket med over 80.000 ankomster, fire ganger flere pr. innbygger enn Norge.

Videreført en restriktive asylpolitikk

I Norge har Solberg-regjeringen videreført den restriktive asylpolitikken den arvet fra Stoltenberg. Mens søkertallene har gått opp i andre land, har ankomstene til Norge ligget stabilt i overkant av 10.000 søkere de siste årene. Frivillige organisasjoner og venstresiden i politikken har ønsket flere kvoteflyktninger. I år kommer det noen flere Syria-flyktninger på kvoten.

I Sverige peker tilhengerne av det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna seg ut med stor motstand mot mottak av flyktninger. Nesten alle SD-velgerne ønsker at Sverige tar imot færre. Men motstanden mot flyktningemottaket finnes også i andre svenske partier. Blant Moderaterna, tilsvarende vårt Høyre, ønsket 40 prosent, altså fire av ti, at det skulle komme færre.

Ikke lyttet til folket

Den svenske asyldebatten har vært preget av en polarisering de siste årene: Sverigedemokraterna mot de andre partiene. Flere har hevdet, også norske kommentatorer, at en politisk korrekt elite i Stockholm ikke har villet ta tak i utfordringene som innvandringen bringer med seg og at de ikke har lyttet til en økende bekymring i folket. Uansett ble debattklimaet i Sverige endret etter valget sist høst. Det er nå større rom for å snakke om alle sider ved innvandringen. Mye av debatten i Sverige dreier seg nå om integreringen av dem som allerede har kommet til landene.

For, lykkes man med integreringen av innvandrere? Nei, svarer svenskene, "tja" svarer nordmennene. Svenskene i våre undersøkelser mente integrasjonen ikke lykkes og viste til innvandrertette boligområder, arbeidsledighet og kriminalitet. En av tre nordmenn mente det samme. Resten av befolkningen i Norge mente at integrasjonen fungerer godt eller midt på treet.

Verdimessig integrasjon utfordres

Både i Norge og Sverige har politikerne vært opptatt av å sikre deltagelse på arbeidsmarkedet og sosial inkludering på tvers av grupper. De siste årene har politikerne også rettet søkelyset mot et sett med felles verdier knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter. Det er denne verdimessige integrasjonen som utfordres av radikaliserte miljøer.

Vi spurte direkte om nordmenn og svensker var bekymret for "økt fremmedfiendtlighet". Svaret var ja. Seks av ti nordmenn var bekymret for dette, og syv av ti svensker. Hvordan skal vi forstå dette?

Terrorhandlingene i Paris og København, fremmedkrigere og debatten om parallellsamfunn har trolig bidratt til denne forventningen. Dette er integrasjonens vrengebilde.

Finne balansen

Regjeringene i Norge og Sverige har en tøff oppgave i innvandringspolitikken. Regjeringenes handlingsrom snevres inn av Internasjonale avtaler og partipolitiske samarbeid. Det gjelder blant annet å finne en balanse i flyktningepolitikken, få integreringen til å fungere og å unngå motsetninger i befolkningen. Lykkes de med dette? Mener nordmenn og svensker at de gjør en god eller dårlig jobb?

I Norge sa seks av ti at regjeringen gjør en dårlig jobb med å håndtere innvandring og integrering. Det er nok flere grunner til det. Mange har fått med seg diskusjonen rundt asylbarna og måltallene for returer til Afghanistan. I tillegg må man forvente at det spiller inn om man støtter regjeringspartiene i andre saker.

I Sverige fikk regjeringen samme svake karakter som i Norge. Skepsisen til integreringen kan spille inn her sammen med høye asyltall. Isoleringen av Sverigedemokraterna kan også ha bidratt til vanskeliggjøre regjeringens arbeid med innvandring.

Mye kunnskap

Mens folk er skeptiske til regjeringens arbeid med å integrere innvandrere, har nordmenn og svensker et nyansert syn på innvandring og integrasjon. Folkets positive innstilling til innvandring må forvaltes godt. Dette er tross alt den viktigste forutsetningen for å lykkes med integrasjonen og unngå motsetninger. Etter hvert har vi mye kunnskap om hvilke tiltak som bidrar til deltagelse i samfunnet og til sosial inkludering.

Når det gjelder den verdimessige integrasjonen må det tenkes nytt på lokalt og nasjonalt plan. Det er avgjørende å sikre kanaler for kommunikasjon på tvers av verdisett. Folkets bekymring for økte motsetninger må tas alvorlig.