Forsvarsdepartementet Norge

Kampflyprogrammet i det blå?

Nyhet   •   nov 15, 2010 09:17 CET

Det spekuleres igjen i økte utgifter i kampflyprogrammet. Programdirektør for F-35-programmet, Pål Bjørseth, forklarer her hva som er fakta og hva som er rykter og ubekreftede meldinger.

Norske medier tegner et dystert bilde av den planlagte anskaffelsen av kampflyet F-35. Bildet er basert på ubekreftet informasjon fra et møte i Pentagon i forrige uke og utkastet til en rapport som beskriver ulike kuttmuligheter i hele den amerikanske samfunnssektoren. Nå er det på tide å se på fakta.

I løpet våren og sommeren 2010 ble det besluttet endringer i det amerikanskledede flernasjonale F-35-programmet. Disse endringene innebærer en sterkere vektlegging av testing før full produksjon igangsettes, og medfører at utviklingsfasen forlenges med 19 måneder. Kostnadene knyttet til denne forlengelsen av utviklingsfasen er beregnet til 2,8 milliarder dollar, og dekkes av amerikanske myndigheter. De avsluttende testene før full produksjon igangsettes blir forskjøvet tilsvarende, og planlegges å være avsluttet i 2016. Videre legger de justerte planene opp til at 122 fly av i alt 483 fly planlagt anskaffet til det amerikanske Forsvaret i perioden 2011–2015 forskyves til senere år. Den planlagte amerikanske anskaffelsen av totalt 2443 fly opprettholdes.

Hensikten med den amerikanske omleggingen og påfølgende resertifisering av programmet opp mot Kongressen i juni i år var å få F-35-programmet opp på et solid, realistisk fundament for den gjenværende utviklingen, som basis for produksjon og fremtidig vedlikehold. Det er fra den amerikanske administrasjonen nå fokusert enda mer på risikohåndtering, kostnadskontroll, bemanning av kritiske posisjoner, testplaner samt en enda tettere oppfølging av hovedleverandøren Lockheed Martin. I resertifiseringsprosessen av programmet mot Kongressen konkluderte amerikanske myndigheter med at en videreføring av F-35-programmet er helt essensielt for den nasjonale sikkerheten, og at det ikke finnes noen alternativer til F-35 som skaffer til veie tilsvarende akseptabel kapasitet som møter de operative kravene til en lavere kostnad.

Basert på endringene som fant sted i USA besluttet regjeringen i høst en marginal endring i den norske anskaffelsesprosessen. Regjeringen tar sikte på, innen utgangen av 2011, å innhente fullmakt fra Stortinget for å anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse fra 2016. Eventuelle ytterligere endringer i det amerikanskledete flernasjonale F-35-programmet med konsekvenser for den norske anskaffelsen vil kunne påvirke tidspunkt for fremleggelse for Stortinget. Regjeringen tar videre sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet, herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger, for Stortinget i vårsesjonen 2012.

I etterkant av omleggingen og den påfølgende resertifisering av programmet, og i forbindelse med tilsetting av ny programsjef i USA, ga amerikanske anskaffelsesmyndigheter den nye programsjefen i oppdrag å foreta en fullstendig gjennomgang av programmet (såkalt Technical Baseline Review). Resultatene og tilrådningene relatert til denne svært detaljerte gjennomgangen skal legges fram for et høynivå beslutningsorgan i det amerikanske anskaffelsessystemet kalt Defense Acquisition Board (DAB) 22. november i år. Før beslutning tas i DAB vil saken naturlig nok gjennomgås i utallige organer i det omfattende amerikanske anskaffelsessystemet, og ryktene som kom ut i media i forrige uke er trolig unøyaktige og ufullstendige detaljer fra oppstarten av denne prosessen – en prosess som altså kulminerer i DAB 22. november. Det er først etter at beslutning er tatt i DAB at F-35-partnerlandene, inkludert Norge, blir informert om eventuelle ytterligere endringer i programmet. Først da blir det mulig for oss å vurdere eventuelle konsekvenser for den norske anskaffelsen av fly.

Så til utkastet til den amerikanske rapporten der det blant annet beskrives en rekke kuttmuligheter, også innenfor forsvarssektoren – og der igjen relatert til den amerikanske F-35-anskaffelsen. Vi ønsker ikke å spekulere i andre lands mulige kutt, utfallet av disse og mulige konsekvenser for oss. Det er først når konkrete beslutninger foreligger at det er mulig for oss å konsekvensutrede disse og komme med tilrådninger relatert til vår egen anskaffelsesprosess. Vi har imidlertid foreløpig ingen informasjon eller indikasjoner som tyder på at amerikanske myndigheter kommer til å foreta store kutt i den planlagte anskaffelsen av F-35 til luftforsvaret, marinen og marinekorpset – totalt altså 2443 fly – i henhold til dagens planer. Vi har heller ikke fanget opp noen diskusjoner relatert til en mulig stans i utviklingen av B-versjonen av flyet, et fly som er planlagt anskaffet av marinekorpset og den italienske marinen. Senest denne uken har vi nok en gang fått bekreftet at de tre amerikanske forsvarsgrenene som anskaffer F-35 står fjellstøtt og samlet bak programmet, det samme gjør de ulike berørte deler av Pentagon. Det er også svært stor tiltro til den militære kapasiteten som F-35 vil bringe med seg.

I en situasjon der en rekke medier i all hovedsak velger å fokusere på det negative knyttet til valget av F-35 som Norges fremtidige kampfly, er det lett å tape av syne alle de positive hendelsene i F-35-programmet: Flyet flyr (det har det for øvrig gjort siden desember 2006), og det produseres stadig flere fly. Testprogrammet, spesielt knyttet til den versjon vi ønsker av flyet, forløper i henhold til planen – både når det gjelder antall flygninger og gjennomførte testpoints. Tidligere i år gjennomførte man første vertikale landing med STOVL-versjonen (short take off and vertical landing) av flyet – en utfordrende operasjon og en stor milepæl for hele programmet. Arbeidstiden det tar å produsere hvert fly er halvert hittil. Ferdigstillelse av flyet når det går ut fra produksjonslinjen har økt fra 88 prosent til 98 prosent (det kostbare restarbeidet utenfor selve produksjonslinjen er således kraftig redusert), delemangelen man slet med på de tidligste flyene er nærmest helt eliminert og kontraktsverdiene for de fire første lavrateproduksjonsseriene (totalt 63 fly som nå er på kontrakt) har alle vært lavere enn amerikanske myndigheters budsjettestimater. Det amerikanske luftforsvaret planlegger oppstart av ordinær tekniker- og pilottrening høsten neste år, personell som vil utgjøre grunnstammen i F-35-skvadronene som opprettes fortløpende deretter.

Valget av F-35 Joint Strike Fighter som Norges neste kampfly står således fast. Samtidig vil det alltid være usikkerhet knyttet til et så stort og teknologisk utfordrende program, ikke minst når utvikling, testing og produksjon foregår samtidig. Uforutsette ting har oppstått, og vil helt sikkert oppstå i tiden fremover. Vi må dessuten være forberedt på årvisse, repeterende gjennomganger av programmet og en kontinuerlig diskusjon om hvor mange F-35 det enkelte partnerland – USA inkludert – til slutt kommer til å anskaffe. I dette luftrommet må vi som profesjonelle anskaffelsesfolk klare å navigere, slik at vi er i stand til å gi gode råd til våre foresatte. Da er det liten hjelp i å basere seg på rykter og foreløpige rapporter. Vi kan ikke tillate oss det.