Landbruks- og matdepartementet

Kan ikke utrydde furuvednematoden

Nyhet   •   sep 01, 2010 09:25 CEST

I en ny risikovurdering av furuvednematoden konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) med at dagens beredskapsplan ikke kan utrydde skadegjøreren. Den er vanskelig å oppdage og vil trolig ha spredd seg til nye områder innen utrydningstiltakene iverksettes.

VKM har gjennomgått Mattilsynets foreløpige beredskapsplan for furuvednematoden (bursaphelenchus xylophilus). Konklusjonen er at tiltakene under dagens utrydningsstrategi ikke vil klare å utrydde furuvednematoden, og at det vil ha store miljømessige konsekvenser. På bakgrunn av VKMs vurderinger vil Mattilsynet i høst revurdere sin beredskapsplan.

- Jeg ser med bekymring på at vi med dagens strategi ikke vil makte å utrydde furuvednematoden, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- Jeg har bedt Mattilsynet om å holde meg orientert om hvordan fremtidige forebyggende tiltak og beredskap skal utformes. Forebyggende tiltak for å hindre at skadegjørere og sykdommer kommer til Norge er vår beste beskyttelse, sier Brekk.

Forårsaker skogdød
Furuvednematoden er en mikroskopisk rundorm som angriper furu og forårsaker skogdød. Hittil er den ikke påvist i Norge, men den er funnet flere steder i Europa og har blant annet gjort stor skade i Portugal. På kort sikt ventes nematoden å gjøre liten skade dersom den etableres i Norge, men det er usikkert hvordan et angrep vil fortone seg over lengre tid og med eventuelle temperaturstigninger.

Urovekkende
Det er Mattilsynet som har bestilt risikovurderingen som et grunnlag for å utarbeide en endelig beredskapsplan for furuvednematoden. Mattilsynet mener VKMs konklusjoner er urovekkende, og vil gjennomgå rapporten nøye. I tillegg til å være viktig for Norge, vil risikovurderingen trolig også vekke interesse i den europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO) og det nordisk-baltiske plantehelsearbeidet.

Første del av VKMs risikovurdering ble publisert i 2008. Konklusjonene da var at med dagens handel er sannsynligheten stor for at skadegjøreren kan etableres og spres i Norge. Fra 2009 ble det imidlertid innført strengere krav om varmebehandling og merking av treemballasje som importeres til Norge, noe som har redusert risikoen noe.