Høgskolen i Harstad

Kritisk til ny bok om Statspolitiet 1941-45

Nyhet   •   okt 22, 2012 17:51 CEST

Førsteamanuensis Baard H. Borge ved Høgskolen i Harstad: - Forfatteren påtar seg et tungt ansvar ved å publisere disse navnene. Kan bli en tilleggsstraff for deres familier, 70 år etter.

I dag utkom boken Nådeløse nordmenn – Statspolitiet 1941-1945, av NRK-journalist Eirik Veum. I boken navngis omkring 1000 nordmenn som var tilknyttet det nazifiserte Statspolitiet under krigen.

Noen av personene var politifolk som var med å henrette og torturere motstandsfolk – andre kunne inneha ordinære kontorjobber innen organisasjonen. Flere berørte familier skal ha forsøkt å få boken stanset.

Førsteamanuensis Baard Herman Borge ved Høgskolen i Harstad er blant de fagpersoner som i dag har uttrykt seg kritisk til publisering av navnene. Borge har selv en doktorgrad om rettsoppgjøret etter krigen, og hvordan det rammet andre generasjon, med påføring av store sosiale og psykiske belastninger.

Skyld og skamfølelse
- Jeg mener det er grunn til bekymring for barn og barnebarn av de personer som er offentliggjort i denne boken. For mange av dem vil dette være helt nye og ukjente opplysninger om nære familiemedlemmer. 

- Samme journalist har tidligere utgitt en bok om de norske frontkjemperne som meldte seg til tysk tjeneste på østfronten. Der benyttet han samme teknikk. For enkelte etterkommere slo navneavsløringene ned som en bombe. Jeg kjenner til en som spontant tok ned bildet av sin far fra veggen. Han hadde i alle år levd i den tro at faren døde i en eksplosjonsulykke under krigen.

- Også denne boken vil åpne og rive opp sår. Opplysningene vil påføre mange skyld og skamfølelse, og vil oppleves som psykisk belastende. Derfor påtar forfatteren seg et tungt ansvar ved å publisere alle disse navnene, mener Borge.

- Beklagelig utvikling
Han mener med Veums bok å se en beklagelig utvikling der medielogikken - hvor alt skal personifiseres - kommer inn i forskningen. Samtidig understreker han at han ikke har problemer med at navn på aktive ledere blir offentliggjort. Disse har imidlertid vært kjent lenge. 

– Sjefen for Statspolitiet var Karl Martinsen. Han var en troende nasjonalsosialist. Men det er ikke folk som han dette gjelder. Husk, Statspolitiet stod under direkte tysk kommando. Mange som ble rekruttert inn, ble fanget inn i et system, eller viklet seg inn i et nettverk det kunne være vanskelig å komme ut av. Mange ble tvunget til å utføre tortur eller henrettelser.    

- Forskning etter krigen har vist at de fleste var høyst normale mennesker. Under gitte omstendigheter kan dette skje med hvem som helst av oss. Det er det skremmende og en langt mer interessant side av historien enn avsløring av en rekke til nå ukjente personer som utførte ulike oppgaver i Statspolitiet, avslutter Baard Herman Borge.