Medisinske kvalitetsregistre

Kvalitetsregistrene bidrar til bedre helsetjenester

Nyhet   •   des 18, 2015 12:49 CET

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen understreket at nasjonale kvalitetsregistre bygger opp om bedre helsetjenester da hun 7. desember presenterte nye resultater fra kvalitetsregistrene.

– Registrene bygger opp om pasientenes helsetjeneste. 24 nasjonale kvalitetsregistre har i dag pasientrapporterte data, og flere kommer til. Hun så også positivt på at nasjonalt servicemiljø årlig arrangerer seminar for pasient- og brukerorganisasjoner.

På nettsiden kvalitesregistre.no ble nye resultater fra 44 av 52 registre presentert. Erlandsen trakk spesielt fram resultater fra registrene for hjerneslag, brystkreft og hjertekirurgi. Alle disse kan vise til at pasientene får god behandling ved norske sykehus. Dog er det noen geografiske forskjeller som må vurderes nærmere.

Statssekretæren benyttet også sjansen til å fortelle at departementet vurderer en egen forskrift for nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Les statssekretærens tale her

– Viktig å rapportere

Videre på programmet var det tre registre som presenterte sine resultater. Odd Geiran fra Norsk hjertekirurgiregister fortalte at andelen pasienter som får hjertekirurgisk behandling er fallende, og at det er geografiske forskjeller i behandlingsratene. I nord er det en større andel som får hjertekirurgisk behandling enn det er i resten av landet.

Lars Engesæter fra Nasjonalt hoftebruddregister la vekt på viktigheten av å rapportere.

– Vi har gode resultater på at det er få revisjoner av hoftebruddsoperasjoner. Men man må være flinke til å rapportere dette. Dersom registrering av revisjoner på sykehusene ikke er komplett, er det slik at sykehus som er gode på å rapportere sine re-operasjoner, kommer dårlig ut.

Han la også vekt på at tolkningen av registerresultater må ligge i fagmiljøet.

Arild Rønnestad fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister presenterte tall som viste at det er forskjeller mellom sykehus på hvor mange barn som blir flyttet til nyfødtintensiv etter fødsel.

– Det er nok ulikt hvordan behovet for særskilt overvåkning av disse barna vurderes, sa han. Det er også forskjeller på antibiotikabruk fra sykehus til sykehus hos de premature, sa Rønnestad.

Forenklet rutinene etter fjorårets resultater

Svein Rotevatn fra Norsk register for invasiv kardiologi poengterte at det var innført nye rutiner ved Haukeland på bakgrunn av fjorårets registerresultater.

– Vi har forenklet rutinene og innført klarere ansvarsområder. Vi har også fått til en raskere overføring fra lokalsykehus til større sykehus, og allerede nå ser vi resultater av dette ved Haukeland, sa han.

Torild Skrivarhaug fra Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes fortalte at Skandinavia har blant de høyeste tallene i verden når det gjelder barnediabetes.

– Hvorfor vet vi ikke. Derimot har vi oppdaget at barn fra de ikke-nordiske gruppene har høyere HbA1c, såkalt langtidsblodsukker, enn de nordiske. De har med andre ord større problemer med å få blodsukkeret ned på akseptabelt nivå. Vi ante ikke at forskjellene var så store, og må agere på dette, sa Skrivarhaug.

Paneldiskusjon

Dagen ble avsluttet med paneldiskusjon. Panelet bestod av Stig Slørdahl, Administrerende direktør i Helse-Midt Norge RHF, Inger Cathrine Bryne, Administrerende direktør i Helse-Stavanger HF og overlege Håkon Tobro ved Nevrologisk avdeling Sykehuset Telemark HF.

– Det er viktig å etterspørre kvalitetsdata, og sørge for å ha resultater tilgjengelig slik at man kan se på sine egne data. Det er viktig med åpenhet, men det er også viktig at det er fagpersoner som tolker tallene, mente Bryne.

Tobro fortalte at de hadde tatt fatt i sine egne resultater fra Norsk Hjerneslagregister, og innført nye prosedyrer som ble tatt inn i daglig drift.

– Det har ført til at vi har endret tid fra pasient innlegges til trombolyse ble gitt fra én time til 27 minutter, sa han.

Alle var enige om at det må legges til rette for at det skal kunne jobbes med kvalitetsregistrene og løpende kunne rapportere inn data.

– Ledelse og fagpersoner har samme mål; å jobbe sammen for bedre kvalitet, slo Slørdahl fast.