Høgskolen i Harstad

Læring via kroppslige spor

Nyhet   •   mai 07, 2014 18:47 CEST

De vandrer rundt på høgskolen med bind for øynene og propper i ørene – en gruppe vernepleierstudenter får testet hvordan det er å være døvblind.

- Vi vet av erfaring at dette gjør inntrykk og setter kroppslige spor. En viktig måte å lære på for kommende helse- og sosialarbeidere, sier instruktørene Mona Hellebust og Livchristin Klefstad.

De er ansatt ved Regionsenteret for døvblinde, tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Regionsenteret er et kompetansesenter for personer med døvblindhet og alvorlig syns- og hørselshemning i Nordland, Troms og Finnmark.

Praktiske øvelser
Under besøket på Høgskolen i Harstad hadde de to spesialpedagogene ansvar for gjennomføring av et dagskurs for vernepleierstudenter. I tillegg til faglig innføring i døvblindhet, hørsels- og synshemning, diagnoser og ulike hjelpemidler og støttemuligheter, la de også opp til praktiske øvelser for studentene.

- Vi har organisert dem parvis – der en skal være døvblind, mens den andre er ledsager. Og så bytter de på rollene. De «døvblinde» er utstyrt med blindfoldere for øynene og propper i ørene for at de skal få kjenne på hvordan døvblindhet tilnærmet kan oppleves.   

- De får raskt erfare usikkerheten i en slik situasjon, sier de mens de peker på et av studentparene.  – Legg merke til hva han gjør nå: han holder den ledige armen bøyd foran seg ut fra kroppen. Det er en typisk reaksjon også for døvblinde. Det gir beskyttelse mot mulige hindringer foran, sier de.

Fire hovedgrupper
Hellebust og Klefstad opplyser at det er fire hovedgrupper, inndelt etter omfang av syns- og hørselshemning:
- personer som er helt døve og blinde (medfødt eller ervervet)
- personer som er blinde og som har bevart noe av hørselssansen
- personer som er døve og har bevart noe av synssansen
- personer som har bevart noe av både hørsel- og synssansen

- I disse hovedgruppene er det mange individuelle forskjeller, noe som igjen krever ulike innfallsvinkler i kommunikasjonen fra ledsagerne. Men et generelt råd til ledsagere er å styre unna «magi» i hverdagen; f.eks. plutselig bringe en kopp varm kaffe i hendene på en døvblind. Legg heller opp til at ulike gjøremål tas i fellesskap, som å koke kaffe sammen, er rådet fra Hellebust og Klefstad.

Under evalueringen av de praktiske øvelsene, kom det fram fra studentene at de følte ubehag over manglende kontroll. De kjente seg helt avhengige av å kunne stole på ledsageren. – Jeg ble totalt desorientert. Det var slitsomt, selv for meg som ellers er ganske utholdende, uttrykte en av studentene. - Men en veldig interessant og nyttig erfaring.