Landbruks- og matdepartementet

Landbruksforskning: 2010 et viktig år for landbruket

Nyhet   •   des 23, 2009 11:31 CET

Landbruksforskning: I 2010 vil samlet bidrag til forskning og forskningsbasert innovasjon fra Landbruks- og matdepartementet og fra næringens forskningsfond utgjøre 603 millioner kroner.

Norsk landbruks- og matsektor har lang tradisjon for å være kunnskapsorientert og bruke forskning som et viktig verktøy for å fremme bærekraft og verdiskaping.

- Denne tradisjonen viderefører vi når sektoren møter utfordringer som følger av klimaendringene, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- 2010 blir et år der særlig forskning på fornybar energi fra landbruket, klimatilpasning, reduksjon i utslipp av klimagasser og lagring av karbon i jord og skog vil oppleve et viktig løft, fremhever Brekk.

603 millioner til landbruks- og matforskning
I 2010 utgjør samlet bidrag til forskning og forskningsbasert innovasjon 603 millioner kroner. Pengene kommer over Landbruks- og matdepartementet budsjett i tillegg til at næringsaktørene selv betaler inn til næringens forskningsfond.

– Dette representerer en historisk høy satsing på forskning som vi aldri har sett innenfor sektoren tidligere. Selv om forskning for økt innovasjon og verdiskaping fortsatt vil stå sentralt, ser jeg et særlig behov for å styrke kunnskapsproduksjonen på klimaområdet i 2010, sier Brekk.

Fornybar energi fra landbruket
- Jeg har ambisjon om at landbruket skal bli en betydelig leverandør av råstoff til energiproduksjon og produsent av fornybar energi, sier Brekk. I den forbindelse øker Landbruks- og matdepartementet bevilgningen til forskning på dette området med 15 mill. kroner i 2010. Som en del av satsingen vil Forskningsrådet og styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen ca. 15. januar motta en rapport som konkretisere kunnskapsbehovene på biogassområdet. Den vil være én viktig premissgiver når det skal lyses ut midler til forskning på fornybar energi i mars 2010. Her vil blant annet biogass stå sentralt.

Det skjer også en spennende utvikling på bioenergi-området for øvrig. Blant annet har Norske Skog fått 18 millioner kroner i støtte til å finne frem til optimal fordeling av biomasse fra skog inn i ulike verdikjeder, herunder produksjon av både biovarme og andre generasjons biodiesel i kombinasjon med fortsatt papirproduksjon.

Lagring av karbon i jord og skog
Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene - landbruk en del av løsningen, var det bred tilslutning til videre utvikling av de positive klimabidragene fra skogen.

- Anslagene i meldingen på klimaeffekter av skogtiltak er etter mitt syn forsiktige, og kan trolig oppjusteres, sier Brekk.

- Jeg merker meg også at et flertall i Stortingets næringskomité ber regjeringen vurdere å styrke virkemiddelbruken for økt opptak av karbon i skog og økte leveranser av virke til bioenergi, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Tilsvarende er det et potensial for å styrke bruken av jordbruksjord som karbonlager. I 2010-budsjettet blir derfor forskning på lagring av karbon i skog og jord styrket med 5 millioner kroner.

Landbruket påvirkes av klimaendringene
Store deler av landbruket er avhengig av og tilpasset de klimatiske forholdene, og kan bli mer påvirket av endringer i klimaet enn andre næringer. Denne påvirkningen kan være positiv ved at klimaet mange steder ikke i samme grad vil være en begrensende faktor for den biologiske produksjonen. Samtidig vil klimaendringene medføre negative konsekvenser gjennom endring i nedbørsmønstre, ekstreme værsituasjoner, erosjon, økt avrenning av næringssalter og lignende. Dette gir også en fare for økte klimagassutslipp. Landbruks- og matdepartementet øker derfor bevilgningen til programmet NORKLIMA i Forskningsrådet. Midlene skal anvendes til å øke kunnskapen om hvordan landbruket påvirkes av klimaendringene.

Forskningssamarbeid med USA og Canada
I løpet av 2009 er forskningssamarbeidet med USA og Canada om reduserte klimagassutslipp fra landbruket blitt styrket gjennom etablering av to nye prosjekter. De har en økonomisk ramme på til sammen 17,3 mill. kroner.

Det ene prosjektet tar sikte på å utvikle ny kunnskap som skal bidra til å redusere lystgassutslipp fra jordbruket gjennom å utvikle nye typer kunstgjødsel og nye former for jordarbeiding. Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) vil gjennomføre prosjektet i samarbeid med Yara og ledende forskningsmiljøer i Kina og Japan.

Et annet prosjekt har som mål å øke verdiskapingen i norsk matproduksjon gjennom økt effektivitet og mindre klimagassutslipp. Selv om matproduksjon gir klimagassutslipp, er det også slik at matjorden har potensial for å binde klimagasser. Optimalisering av denne balansen er en stor utfordring i norsk jordbruk. UMB vil samarbeide med et canadisk selskap om å utvikle en norsk modell som skal bidra til forutsigbarhet og reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket.

Med disse satsingene befester UMB seg som ett av de ledende miljøene på reduserte klimagassutslipp fra landbruket.

Landbruksforsking: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fremhever at 2010 vil bli et viktig forskningsår for landbruket der bevilgningene til forskning er historisk store.

Forsidefoto: Dag Rottereng, Samfoto.