Landbruks- og matdepartementet

Naturindeks og skogbruk

Nyhet   •   sep 28, 2010 09:21 CEST

Man må vokte seg for å bruke naturindeksen som bevis for tap av biologisk mangfold eller omvendt. Tabloide versjoner kan gjøre naturindeksen til lite annet enn et terningkast, mener landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Brekks vurderinger om naturindeksen
Onsdag 22. september ble ”Naturindeks for Norge 2010” presentert på Dagsrevyen 21.  Budskapet var bl.a. - ”skogeierne må la flere av trærne sine råtne på rot”. Etter departementets vurdering var det nødvendig å kommentere denne vinklingen som i liten grad stemmer med innholdet i naturindeksrapporten og heller ikke med den kunnskapen vi har.

- Jeg vil presisere at det er viktig å skaffe seg data over sentrale utviklingstrekk i naturen slik at beslutninger kan baseres på et godt kunnskapsgrunnlag. Formålet med en naturindeks for Norge er å få en oversikt over den samlede utviklingen for det biologiske mangfoldet. Dette har min fulle støtte, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Ikke noe er som gode tall eller grafiske framstillinger som kan peke ut områder der det kreves handling. Men slik skog ble omtalt i media i tilknytning til naturindeksen, gav dette et feilaktig bilde av hvordan skogen i Norge utvikler seg, hvilke miljøhensyn skogbruket faktisk gjennomfører, og de mange forslag som skognæringen frivillig har fremmet for vern.


Man må vokte seg for å bruke naturindeksen som bevis for tap av biologisk mangfold eller omvendt, mener landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
Foto: Torbjørn Tandberg

Indikatorene som påvirkes av skogbruk har vært relativt stabile siden 1990. Samtidig viser rapporten en negativ utvikling fra 1990 - 2010. Dette kan tyde på at det er andre faktorer enn skogbruk som er årsaken til at indeksen for skog viser en tilbakegang. Leser man kapitlet om indeksen for skog virker det som størrelsen på rovvilt- og hjorteviltbestandene i mange områder er en vel så viktig årsak.

Når naturindeksrapporten vurderer dagens skogtilstand tar man utgangspunkt i en referansetilstand der skogen er gammel naturskog - altså urskogsliknende skog - en tilstand man knapt har hatt i landet så lenge det har vært mennesker her. I rapporten framgår det at med en slik referansetilstand er det umulig å oppnå høyere indeks for skog enn 0,7 til 0,8. Etter departementets vurdering tilsier dette at man til neste versjon av naturindeksrapporten bør se nærmere på om det er valgt en hensiktsmessig referanse.

Landsskogtakseringen er en av landets eldste naturovervåkingssystemer med resultater tilbake til 1919. Ved å studere resultatene herfra ser man at mengden store og døde trær har økt betydelig i løpet av disse 90 årene og at mengden død ved også har økt betydelig. Så sent som midt på 1990-tallet var volumet av død ved i norske skoger rundt 65 millioner kubikkmeter, mens volumet av død ved i dag - 15 år senere - ligger 50 prosent høyere.

Dette er resultat av flere forhold; styrket oppbygging av ny skog, redusert uttak av brensel og betydelig økt oppmerksomhet på viktigheten av ulike miljøhensyn i skogbruket, herunder å unnlate å hogge alle gamle trær.

På den bakgrunn oppleves det som urimelig når det i media presenteres at ”vi må ha en bedre skogsdrift i forhold til å ta vare på gammel skog og død ved.” Det er vel mer rimelig å anta at de sårbare og truede arter som lever i skog faktisk er mindre truet i dag enn de har vært de siste hundre årene.

- Det er nødvendig med grundigere innsikt i bakgrunnen for indeksen før man trekker raske slutninger, og man må også vokte seg for å bruke indeksen som bevis for tap av biologisk mangfold eller omvendt. Tabloide versjoner kan gjøre naturindeksen til lite annet enn et terningkast. Det vi trenger i samarbeidet mellom skogbruk og miljøvern er ikke tabloide løsninger men et fortsatt godt samarbeid basert på helhet og kunnskap, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.