Arntzen de Besche Advokatfirma

Nyhetsbrev - Statsbudsjettet 2016 – forslag til skatte- og avgiftsendringer

Nyhet   •   okt 07, 2015 13:45 CEST

Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016.  I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet for 2016.

Det ble også lagt frem en stortingsmelding med skisse til skattereform. Hovedtrekkene i denne vil bli dekket i vårt frokostseminar fredag 9. oktober 2015.

Selskapsbeskatning

Innstramming av rentefradrag
Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført begrensninger i adgangen til å fradragsføre renter på lån fra nærstående.  Det gis ikke fradrag for rentekostnader som overstiger 30 pst av summen av alminnelig inntekt tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger.  Det er et vilkår at netto rentekostnader overstiger et minstebeløp på fem millioner kroner.  Regjeringen foreslår nå å redusere fradragsrammen fra 30 pst til 25 pst for utvide nedslagsfeltet for begrensningen.  Det foreslås ingen endring i terskelbeløpet. 

Begrensning i fritaksmetoden
Regjeringen foreslår at utbytte som mottas fra andre ikke omfattes av fritaksmetoden dersom det betalende selskap har fått fradrag for utdelingen.  Dette er ikke uvanlig for en del hybridlån og finansielle instrumenter utstedt fra europeiske selskaper etablert bl.a.  i Nederland og Luxembourg.  Den foreslåtte endringen er i tråd med den senere tids endringer i EU-direktiver og vil formentlig ramme få norske selskaper.

Verdipapirfond
I dag er verdipapirfond som eier minst én aksje ansett for å være et «aksjefond» for skattemessige formål.  Dette medfører at utdelinger fra fondet – i motsetning rentefond – ikke gir fradragsrett for fondet.  Som en motsats, er utdelingene skattefrie for andelseiere innenfor fritaksmetoden.  Andelseiere i obligasjonsfond er fullt ut skattepliktige uansett.

Regjeringen foreslår nå å forlate sondringen mellom aksje- og obligasjonsfond.  Verdipapirfond skal nå skattlegges som vanlige selskaper, dvs. at fritaksmetoden og aksjonærmodellen vil få alminnelig anvendelse.  Det foreslås gitt en særregel for tilfeller hvor verdipapirfondet har en aksjeandel som er lavere en 20 pst.  Da skal utdelingen skattlegges som renteinntekter på andelseierens hånd.  Fondet skal få forholdsmessig fradrag for utdelinger som reflekterer (tidligere skattlagte) renteinntekter.


Aksjonærbeskatning

Økt skatt på utbytte
Marginalskatten på utbytte selskap og aksjonær sett under ett, har siden forrige skattereform vært tilnærmet lik.  Når regjeringen foreslår en redusert skattesats på alminnelig inntekt, uten tilsvarende lettelser i bruttobeskatningen av arbeidsinntekt,  gir dette incentiv til å ta ut en større andel av overskuddet som utbytte  fremfor arbeidsinntekt.  For å opprettholde en satsnøytralitet mellom arbeids- og kapitalinntekter foreslår regjeringen at skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming oppjusteres med en faktor på 1.15.

Aksjonærlån til personlig aksjonær
Det foreslås en generell regel om at lån fra et selskap til en personlig aksjonær skal behandles som utbytte på aksjonærens hånd.  Dersom aksjonæren nedbetaler hovedstolen skal dette behandles som innskudd i selskapet som skal tillegges inngangsverdien og senere kan tas ut skattefritt.  Det foreslås enkelte unntak.  Departementet nevner bl.a. tilfeller hvor bankkunder også eier aksjer i banken. Regelen skal gjelde for alle lån tatt opp fra og med 7. oktober 2015.

Lån til selskap
Unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter knyttet til mengdegjeldsbrev strammes inn. Forslaget begrenser unntaket for renter knyttet til mengdegjeldsbrev slik at det bare gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked.

Satsendringer

Redusert skatt på alminnelig inntekt
Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås redusert fra 27 pst til 25 pst.  Begrepet alminnelig inntekt omfatter kapitalinntekter (utbytte, gevinster mv.), arbeidsinntekter og er også den eneste inntekten som selskaper skattlegges for.

Særskattene for vannkraft og petroleumsutvinning økes tilsvarende slik at disse sektorer ikke får en redusert sats.

Trinnskatt
I tillegg til skatt på alminnelig inntekt har arbeidstakere svart toppskatt.  Dette er en progressiv bruttoskatt.  I tråd med lekkasjene som har vært gjengitt i media de siste dagene, foreslår regjeringen å erstatte toppskatten med en mer finmasket trinnskatt, som også beregnes på brutto inntekt.  Den marginale satsen på 13.6 pst slår inn på inntekter som overstiger 909 500 kroner.

Redusert formueskatt
Satsen for formueskatt består av en kommunal del (0.7 pst) og en statlig del (0.15 pst).  Den statlige delen av formuesskatten foreslås redusert til 0.1 pst slik at den totale satsen blir 0.8 pst. 

Samtidig foreslås det å øke bunnfradragene fra dagens 1.2 millioner (2.4 millioner for ektefeller) til 1.4 millioner (2.8 millioner for ektefeller).

Verdsettelsen for sekundærboliger og næringseiendom økes fra 70 til 80 pst av markedsverdien (beregnet utleieverdi).  Dette er et ledd i den betydelige skjerpelsen i formuesskattegrunnlaget for fast eiendom som har funnet sted under de to siste regjeringene.

Skattefunn

Regjeringen fortsetter satsingen på Skattefunn og øker beløpsgrensene til henholdsvis 20 millioner for egenutført og 40 millioner for kjøpt FoU. 

Dokumentavgift og omregistreringsavgift

Regjeringen foreslår å gi fritak for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til fast eiendom ved visse former for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven. Det foreslås at fritaket tas inn i § 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift. Videre foreslås det tilsvarende fritak for omregistreringsavgift for motorvogner som overføres til et annet subjekt i denne type omorganiseringer.

Merverdiavgift

Lav sats
Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst. fra og med 1. januar 2016. Den lave satsen gjelder for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Elektroniske tjenester
For å gi avgiftsmessig likebehandling av nyheter på papir og i elektronisk form, foreslår regjeringen å utvide merverdiavgiftsfritaket for trykt skrift til å omfatte elektroniske tjenester som hovedsakelig inneholder nyheter og aktualiteter.
Der kunden som en del av en nyhetstjeneste også mottar ytelser som isolert sett er merverdiavgiftspliktige, må det vurderes konkret om leveransen i sin helhet er å anse som en fritatt nyhetstjenestene eller om tilleggsytelsene utgjør merverdiavgiftspliktig omsetning. Fritaket vil gjelde både norske og utenlandske nyhetstjenester.

Departementet er i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om fritaket og avgrensningen av det og vil sende formell notifikasjon så snart som mulig. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs godkjenning foreligger.

Særavgifter

Avgift på motorvogner
I Revidert nasjonalbudsjett for 2015 la regjeringen frem en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen varsles en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Regjeringen tar sikte på en omlegging over tid ved at effektkomponenten fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2- og NOx- komponenten skal økes. For 2016 foreslås likevel kun en prisjustering av satsene i engangsavgiften. 

Veibruksavgift
Regjeringen foreslår nå å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG fra 2016. Avgrensningen av hvilke produkter som vil omfattes av veibruksavgiften på naturgass og LPG vil skje på samme måte som for CO2-avgiften. I motsetning til bensin, mineralolje og biodiesel er det i særavgiftsregelverket ikke gitt tekniske definisjoner av naturgass og LPG. Ved vurderingen av om et produkt omfattes av avgiftsplikten må en derfor se hen til den alminnelige forståelsen av disse begrepene.

Særlig om avgift på elektrisk kraft

Store datasentre
Regjeringen foreslår at bedrifter med datalagring som hovedvirksomhet og uttak over 5 MW ilegges avgift på elektrisk kraft med redusert sats 0,48 øre per kWh. Toll- og avgiftsdirektoratet vil sende forslag til nærmere bestemmelse i særavgiftsregelverket for store datasentre, herunder om avgrensninger og gjennomføring av redusert sats, på høring.

Skip i næringsvirksomhet
Regjeringen forslår at avgiften på elektrisk kraft reduseres til 0,48 øre per kWh for kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet. Toll- og avgiftsdirektoratet vil sende forslag til nærmere bestemmelser i særavgiftsregelverket for skip i næringsvirksomhet, herunder om avgrensninger og gjennomføring av redusert sats, på høring.

Toll

Det foreslås ingen endringer i tollsatsene for 2016.

 

Skrevet av partnerne Cecilie Aaspong Dyrnes og Anders Heieren, senioradvokat Eyvind Sandvik og advokatfullmektig Silje Andreassen.