Utenriksdepartementet

Økt FN-støtte til folk på flukt i eget land

Nyhet   •   nov 22, 2011 10:23 CET

Fredag 18. november ble resolusjonen om beskyttelse og assistanse til internt fordrevne vedtatt i FNs generalforsamling. Norge har, som tidligere, hatt ansvaret for å forhandle frem resolusjonen. Prosessen endte i en solid tekst som både Norge og andre land kan si seg fornøyd med.

Det var både lettelse og glede i New York da resolusjonen var vedtatt. Fra venstre praktikant Maja Hennig Kjennerud, førstesekretær Meena Syed, praktikant Anette Kristiansen, nestleder ved FN-delegasjonen Tine Mørch Smith, fagdirektør Anne Merchant og seniorrådgiver Baard Hjelde.
Foto: FN-delegasjonen

Det antas at det i 2010 var nesten 70 millioner mennesker på flukt i eget land.

Dette er et alvorlig problem, derfor vedtar FNs generalforsamling jevnlig en resolusjon om beskyttelse av og assistanse til internt fordrevne. Årets behandling viste en klar økning i oppslutningen om teksten.

- Resolusjonen om internt fordrevne er en resolusjon som tas opp i FN hvert andre år, og som tradisjonelt sett fremmes av Norge. Fredag ble resolusjonen vedtatt med elleve flere land som medforslagsstillere enn i 2009, sier Maja Hennig Kjennerud ved FN-delegasjonen.

Assistanse til, og beskyttelse av, internt fordrevne er et viktig satsingsområde for Norge, og tematikken er forankret i både humanitære prinsipper og menneskerettighetene. Dagens situasjon for internt fordrevne verden over er svært alvorlig, og det antas at det i 2010 var over 27,5 millioner mennesker på flukt i eget land, som et resultat av konflikt og forfølgelse. I tillegg var 42 millioner mennesker fordrevet på grunn av naturkatastrofer. Mens flyktningestrømmene verden over har forholdt seg relativt stabile i løpet av de siste årene, har antall internt fordrevne økt.

Norge har under årets behandling satset på å øke bevisstheten rundt klimaendringenes rolle som årsak til flukt. Gjennom ekstreme værforhold og naturkatastrofer har klimaendringer betydelige humanitære ringvirkninger. Til tross for skepsis og uenighet fra enkelte hold ble referansene til klimaendringer stående i resolusjonsteksten.