Norsk Helseinformatikk

- Også i Norge er det barn som ikke spiser seg mette

Nyhet   •   okt 06, 2016 07:27 CEST

http://nhi.no/forside/ogsa-i-norge-er-det-barn-som-ikke-spiser-seg-mette-47801.html

Selv i et av verdens rikeste land blir det stadig flere fattige. Hva betyr det for barnas helse å leve under fattigdomsgrensa i Norge?

Av: Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

I dag lever 78 000 barn i fattigdom i Norge. Mens gjennomsnittsnordmannen får mer å rutte med, er det stadig flere som lever under fattigdomsgrensa. Dette gjelder i størst grad barnefamilier. Selv om det å være fattig i Norge sjelden handler om ikke å ha mat på bordet, men at barna ikke får delta i samfunnet på samme måte som andre, er det også i Norge barn som ikke kan spise seg mette.

- Matknapphet rammer forbausende mange selv i rike land. Dette er også reelt i Norge, selv om vi ikke vet hvor omfattende det er. Men vi vet at barn opplever at om man spiser kveldsmat en dag, er det ikke sikkert de kan spise frokost morgenen etter, sier Henrik Daae Zachrisson (bildet under), seniorforsker ved Atferdssenteret i Oslo, til NHI.no.

Selv om mange har tilgang på de mest nødvendige forbruksvarene blant barn i fattige familier, handler den norske fattigdommen gjerne om utenforskap, skam og eksklusjon. Men også risiko for dårligere helse, både fysisk og mentalt.

Men først: hva defineres som fattigdom i Norge?

Hvor går grensa?


Henrik Daae ZachrissonZoom

Generelt defineres fattigdom som manglende økonomiske forutsetninger for å kunne leve et fullverdig liv. Det blir satt en fattigdomsgrense, og de som ligger under denne grensen, blir definert som fattige.

I Norge er det vanlig å definere fattigdom basert på EUs kriterier for lavinntekt. En familie defineres som fattig hvis husholdningsinntekten i tre påfølgende år ligger under 60 prosent av landets medianinntekt (etter justering for familiestørrelse). I Norge gir dette en fattigdomsgrense på 380 500 kroner for en familie med to voksne og to barn for perioden 2009-2011. Husholdninger med inntekt under denne grensen vil klassifiseres som fattige.

- I Norge har antall fattige lenge vært stabilt på 7-8 prosent av befolkningen. Men de siste årene har antall barn som er fattige, økt. Økningen er størst blant ikke-vestlige innvandrerfamilier, sier Zachrisson.

Innvandrerbarn fra familier med vedvarende lavinntekt tilhører som oftest familier med en svak yrkestilknytning, hvor det er mange familiemedlemmer å forsørge, ifølge SSB.

- Det er grader av fattigdom, og det er store variasjoner. Noen havner litt under grensen og andre mye over. Siden fattigdom regnes ut fra en medianinntekt, kan større inntekstforskjeller føre til at det også blir flere fattige, sier Zachrisson.

Påvirker helsa

BArnefattigdomZoom

Zachrisson forteller at det som kjennetegner barnefattigdommen i Norge, er blant annet knapphet på tilgang til fritidsaktiviteter.

- Barna har ikke råd til å være med på det andre gjør. De kan ikke dra på ferier, kan ikke være med på fritidsaktiviteter og har ikke råd til utstyr.

Matknapphet rammer også som nevnt forbausende mange, og en annen side ved kosthold er at sunn mat koster. Dermed blir også dette et spørsmål om helse: I rapporten "Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt" fra Høgskolen i Oslo og Akershus, skriver forfatterne at helseadferdsmønstre slik som fysisk aktivitet og spise- og kostvaner ofte etableres i ung alder og har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet.

I denne rapporten diskuteres forholdet mellom sosial bakgrunn, levekår og helse blant barn. Forfatterne peker på studier som viser: barn og ungdom med lav sosioøkonomisk status har lavere inntak av frukt og grønt, høyere konsum av godteri og sukkerholdig drikke og lavere tannpussfrekvens enn unge med høy økonomisk status.

Undersøkelsen Ung i Norge 2013 viser at ungdommer som kommer fra familier med dårlig råd, oppgir dårligere helse og livskvalitet når de selv blir spurt. Det er også større risiko for rusmisbruk, vold, mobbing og kriminalitet i denne gruppen.

Muligheter for mosjon og fritidsaktiviteter er med å påvirke helsa til barna. Slike mønstre etableres tidlig med tanke på mosjon og kosthold. Overvekt og dårlig tannhelse ses oftere i fattige barnefamilier. På sikt kan usunne mønstre med ernæring og mosjon forplante seg.

Barnefattigdom kan altså påvirke somatisk helse på flere områder: Fattigdom henger gjerne sammen med å bo trangt, forurensende miljø, kommunale boliger der det foregår kriminalitet og andre stressbelastninger som vi vet har langtidskonsekvenser.

- Vi vet at foreldre som lever i fattigdom, kan ha en livssituasjon som gjør at de lever under stress og har bekymringer. For noen kan dette gjøre at de i mindre grad klarer å være til stede for barna og følge dem opp. Den situasjonen de er i kan også lede til depresjoner og rusproblemer. Dårlig psykisk helse hos foreldrene kan føre til at overskuddet til å være en god forelder ikke er tilstede, sier Zachrisson.

Det er mange sider ved å ha dårlig råd som påvirker en oppvekst: Familier som har lite penger, bor kanskje også i en liten leilighet. Det kan bli vanskelig å konsentrere seg om lekser.

- Foreldre har kanskje ikke overskudd til å lese for barna sine, for eksempel. Dette er også en side ved barnefattigdom i Norge som lager sosiale skiller, sier Zachrisson.

Familiebyrden

Barn, overgrepZoom

Sammenhengen mellom en oppvekst med lav sosioøkonomisk status og økt risiko for problemer med læring, atferd og sosioemosjonell utvikling i barndommen er påvist i flere studier. I rapporten "Sosioøkonomisk status og barn og unges psykososiale utvikling" fra Helsedirektoratet og forfattet av Tormod Bøe, får vi en oversikt over hva forskningen sier:

  • I to norske studier basert på den Norske Mor og Barn Studien har det blitt påvist sammenheng mellom lav familieinntekt og atferdsvansker hos halvannet til treåringer, og mellom lav familieinntekt i barnets tre første leveår og utagerende atferd hos femåringer.
  • En studie av fireåringer viser en høyere forekomst av ADHD, atferdsproblemer og angst hos barna fra familier med lav sosioøkonomisk status og som bodde med én forelder.
  • I en annen studie, gjennomført i Akershus, ble det påvist sammenheng mellom høyere inntekt og utdanningsnivå hos foreldre og nivåer av psykiske symptomer hos 8-13 åringer.
  • Resultater fra første runden av Barn i Bergen-studien viste også at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.
  • I en senere studie av 5.-7. klassinger som deltok i andre runde av Barn i Bergen-studien, viste forskerne en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og familiens økonomiske situasjon og flere ulike dimensjoner av psykiske vansker (atferdsproblemer, hyperaktivitet-uoppmerksomhet, problemer med vennerelasjoner og emosjonelle vansker).

Forklaringen på disse sammenhengene har mange sider, men i rapporten pekes det på følgende faktum: "Dersom man har en høy inntekt, har man i større grad mulighet til å gjøre investeringer som har positive konsekvenser for barna. I familier med mer begrensete ressurser, er mulighetene til å gjøre slike investeringer mindre. Ifølge dette perspektivet, påvirkes utviklingen hos barn i familier med lav inntekt av at de har mindre tilgang til ressurser som bidrar til en positiv utvikling".

Det er også vist at psykiske vansker og familiekonflikt har negativ påvirkning på oppdragerpraksis, og at dårlig oppdragerpraksis har konsekvenser for barn og unges psykiske helse.

Hvordan hjelpe?

- Hvordan kan man beskytte mot barnefattigdom i Norge?

- Man kan tenke beskyttende faktorer på ulike nivåer. Det ene er å ha sosiale systemer som unngår at folk kommer i trange økonomiske situasjoner. Vi vet at pengene i lomma spiller en rolle for hvordan barna har det. Samfunnsstrukturer kan altså bli bedre. Gratis SFO for noen og subsidierte fritidsaktiviteter kan være gode tiltak, sier Zachrisson.

- Barnehage er viktig og kan kompensere for de negative effektene av fattigdom. Her er barna i et annet miljø og kan oppleve varme og omsorg som de kanskje ikke får hjemme. Vi ser at fattige barn som går i barnehage, klarer seg litt bedre og har litt bedre helse enn fattige barn som ikke går i barnehage, sier han.

Å veilede foreldre til å løse foreldreoppgaven, er til inntekt for barns helse.

- Ved å prøve å bryte kjeden og hjelpe foreldrene til å være bedre foreldre, kan man også beskytte mot risikoen fattigdom fører med seg, sier Daae Zachrisson.