Utenriksdepartementet

Praktbok om kulturarvinnsatsen under EØS-midlene

Nyhet   •   feb 16, 2010 09:33 CET

Boken ”Culture and Continuity” tar oss med på en historisk og politisk reise gjennom Europa, og forteller i tekst og bilder om noen av kulturminnene som Norge bidrar til å bevare og revitalisere gjennom EØS-midlene.

Hovedformålet med bokprosjektet er å dokumentere innsatsen for å bevare europeisk kulturarv gjennom EØS-midlene 2004-09. Det er også et mål å gjøre EØS-avtalen og EØS-samarbeidet mer kjent i Europa.

”Culture and Continuity - Revitalising European Heritage” er ført i pennen av journalist og forfatter Per Egil Hegge. Fotoredaktør Jiri Havran har selv bidratt med bilder i boken. Gaveboken er produsert av Riksantikvaren i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Store behov
Etter årtier med forfall frem til murens fall, var det et stort behov for bevaring og vedlikehold av kulturminner da EØS-midlene ble etablert i 2004. Det fantes i liten grad penger nasjonalt eller fra EUs støtteprogrammer, og de nye EU-landene ønsket selv å prioritere bevaring av europeisk kulturarv.

Til sammen 225 små og store kulturarvprosjekter i 15 mottakerland mottar støtte i perioden 2004-09. Restaurering av faste kulturminner som historiske bygninger, forsvarsverk og religiøse bygg utgjør hoveddelen av kulturarvprosjektene som støttes. I tillegg støttes blant annet digitalisering og dokumentasjon av arkivmateriale og historiske publikasjoner.

Innsatsen bidrar til å redde og revitalisere kulturskatter som ellers ville gått tapt. Kulturminnene gjøres mer tilgjengelig for lokalbefolkningen. Prosjektene skaper sysselsetting i prosjektperioden, og utløser entusiasme og ringvirkninger i lokalsamfunnene hvor de foregår.

Støtten fra Norge og EØS-midlene er godt synlig mange steder. Den bidrar til økt turisme, og øker bevisstheten om mottakerlandenes egen historie og identitet. EØS-midlene har også gitt norske myndigheter og fagmiljøer muligheter til å samarbeide med land i Europa som har en rik kulturarv.

40 samarbeidsprosjekter
Mange av restaureringsprosjektene har en ”myk” komponent, som bidrar til at bygningene fylles med aktiviteter og gjøres tilgjengelig for både lokalbefolkningen og turister. For eksempel blir de restaurerte herskapshusene i Estland og Litauen brukt som skole, forsamlingslokale og kultursenter.

I Kuldiga, Latvia får 12 norske håndverkere en helt spesiell læringsarena gjennom å delta i restaureringen av den unike trehusbebyggelsen i byen.

40 av kulturarvprosjektene har norsk samarbeidspartner. De norske samarbeidspartnerne er kommuner, fylkeskommuner, kulturmyndigheter, kulturinstitusjoner, museer, forskningsmiljøer og i noen grad privat næringsliv. I Polen er det i tillegg etablert et eget kulturutvekslingsfond for å styrke kulturelt samarbeid og dialog med Norge. Fondet gir en unik mulighet for å gjøre polsk og norsk kultur mer kjent i våre to land.


Mer informasjon:
Bidrar til å redde kulturskatter i Tsjekkia
Les mer om EØS-midlene på Europaportalen
Les mer om Kulturutvekslingsfondet i Polen (engelsk)