Sonans Utdanning

Private skoler har andre motiver enn profitt

Nyhet   •   jan 20, 2014 09:22 CET

«Høyres utdanningsministre har ikke tatt lærdom av de kommersielle privatskolenes svindel» kunne Gudmund Hernes fortelle i Morgenbladet 10.01.2014. Ifølge Hernes motiveres private aktører utelukkende av profitt – derfor er det naivt å tro at noen vil investere i private skoler uten å få økonomisk avkastning. Forbud mot utbytte fra skoledrift fungerer dessuten ikke, siden selskapene da begår ulovligheter for å tjene penger. Sonans Utdanning svarte på dette i en kommentar i Morgenbladet 17.01.2014 (her er lenke til en noe forkortet tekst: http://morgenbladet.no/debatt/2014/lettvint_fra_hernes).

Hernes formulerer seg selvsagt elegant, men er dessverre unyansert og omtrentlig. Han har neppe belegg for å antyde at en hel sektor begår ulovligheter. Det har vært mislighold ved enkelte skoler, men de aller fleste av landets ca. 250 private skoler har selvsagt en ryddig og lovlig økonomi (170 grunnskoler og 80 på videregående nivå).

Sosiologen Hernes har dessuten glemt at heller ikke private aktører utelukkende drives av profittjag. Som en av landets største skolekjeder på videregående nivå (Sonans Utdanning) vil vi derfor kort peke på et par sentrale motiver bak vår drift– som også gjelder andre private skoler uten en bestemt pedagogisk eller religiøs forankring:

For det første er ønsket om å utvikle en bedre skole motivasjon nok – både for eiere, ledere og lærere. Alle har gått på skole og har en mening om hvordan den skal være. Det bør derfor ikke overraske at noen forsøker å finne alternative løsninger. Private skoler har ofte bedre muligheter til å prøve ut nye pedagogiske metoder enn større, offentlige skoler. Mindre byråkrati skaper kortere vei fra ide til iverksetting. Et eksempel er bruk av digitale verktøy i undervisningen. Privatskolers virksomhet kan slik gi kunnskap og erfaring som også offentlige skoler drar nytte av.

For det andre er en rekke private skoler etablert for å gi et godt tilbud til bestemte elevgrupper. Mange elever opplever at de ikke blir sett ved store videregående skoler, noe som kan være en del av forklaringen på det høye frafallet. De søker derfor et alternativ med mindre klasser, tettere oppfølging og færre tidstyver for lærerne. Et eksempel på dette er vår videregående skole i Oslo, hvor en klar majoritet av elevene har ikke-vestlig bakgrunn. Mange av disse har tidligere ikke funnet sin plass i den offentlige skolen.

Flere private skoler velger selv en modell som skaper lavere profitt. Rekruttering av lærere med høy utdanning og tjenester som gratis leksehjelp øker kostnadene, men kan ikke kompenseres med økte skolepenger. Det å skape en bedre skole er viktigere enn å maksimere profitt.

Hernes er generelt upresis i sin omtale av vår sektor (for eksempel burde han vite at ingen videregående skoler opererer med «karaktergarantier» - her blander han sammen private videregående skole og privatistundervisning). Slike sleivspark virker polariserende og er underholdende lesning – men de bidrar ikke til konstruktiv skoledebatt.