Naprapatlandslaget Norge

Skremmende utvikling hos dagens stillesittende

Nyhet   •   jun 26, 2013 22:35 CEST

Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget melder om en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og arbeidere. Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle. Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbilde, og dermed får det psykologiske konsekvenser. Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10% av befolkningen, mener Ole Haslestad.

Vi retter ofte vår oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet, dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling. Denne artikkelen fra Systemhelse tar for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra vår biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært. Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig  sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet? Systemhelse.no gir deg en vri:

Utvikling?

images-1


Hva er statusen i dag?

Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag. Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sinarbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, ”hvilke program vi installerer”, etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand).

Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til. Alle skal altså ikke lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert. Men faktum er at alle mennesker behøver en viss standard i sitt ”operativsystem”, måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske – mer komplekse bevegelser. Selv sofagrisene og datanerdene har altså masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse. Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten.

Et bilde sier mer enn tusen ord, her kan du se hvordan to forskjellige kropper utvikler seg etter miljøet de lever i;

surfer-kelly-slater-gets-three-percent-stake-in-quiksilverUnknown

Siden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, er vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene. Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså ”shit in à shit out”, er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier. I dag er det alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper. Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne ”medisiner som ordner alt”, istedenfor å bevege oss og leve littmer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.


Oppgrader ditt nervesystem!

Viktige steg for å oppgradere operativsystemet ”motorikk 2.0”:

1. Pust:

Rager høyest i informasjons-systemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en ”låst” pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes. En ”korrekt” pust er første og viktigste bevegelsen å installere. Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress). Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter osv. Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten. Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,

Blodårer og nerver i nakkeområdet som påvirkes negativt når musklene tar over arbeidsoppgaven til diafragma (”magen”).

TOS-scalenes-nerves1

Slik kan du trene:

 images-5

2. Kjernemuskulatur:

Har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet. 90% av alle jeg tester har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal. Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en ”tank”, som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum.

Fungerer din mage?

En enkel måte å finne ut om det er top-notch: se på magen din i profil. Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell. Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass: Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i ”tanken”.

Øvelser?

Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser, øvelsen ”planken” er , slik som ”sit-ups”, begrenset når det gjelder funksjon. Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid – det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke ”six-pack” av å gjøre 100 sit-ups per dag. Beveg deg smart for å få funksjon – ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.

Sugerefleksen og ”spise tær” er aktiviteter som øker barnets kontakt med kjernemuskulaturen (hvorfor gjør de ikke bare planken?!):

images-3images-2


3. Knebøy

Å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon – vi måtte ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme. Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen. Å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med ”massasje” av de indre organene.

bild kopi


4. Utfallssteg

Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil osv. Utfall må mestres av det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.

Å trene utfall skaper muskelkontroll  i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.

bild


5. Krabbing

Om vi bruker en ”evolusjons-kikkert” og ser tilbake på vår utvikling fra vi trakk opp fra sjøen, har vi brukt lang tid på alle 4 (se øverste evolusjonsbildet lengst til venstre for eksempel). Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle 4, før vi lærer å gå. Vi gjennomgår en rekke forskjellige stadier for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve ”hard-disken”). Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til ”bugger i systemet ved installering”, så som emosjonell stress, fallskader, sykdom osv. Kroppen kompenserer disse buggene, men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden. Hele denne artikkelen handler om hvordan du kan ”rense” systemet, gjennom å gjøre en ”virus-scann”.

Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, så som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i ”tanken”/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.

«80% av de som har ryggproblemer kan ikke krabbe»  -Vladimir Janda (autoritet ortopedisk manuell medisin)

Krabbing er en bra måte å gjenopprette funksjon på, og er spesielt viktig dersom noen har ”hoppet over” krypestadiet som barn, eller dersom det er mentale eller fysiske ”hinder” som kan relateres til ”bugger” i systemet fra denne delen av ”programvareinstalleringen”. Siden ulykker osv. kan påvirke et tidligere optimalt system, og bevegelsesintelligens delvis er ferskvare, kan alle med fordel sjekke og trene de motoriske mønstrene beskrevet i denne artikkelen frekvent.

Hvordan: Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag, slik at det ikke irriterer knærne (en årsak til at barn ikke kryper nok, kan være harde gulv, en matte i huset som barnet (og du) kan krype på løser dette problemet). Utgangsposisjon: du kan forestille deg en rett linje fra rumpe til nakke, «lang rygg», se rett frem.  Når du beveger deg fremover, ta korte «steg», høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt. Ved å stimulere denne diagonaliteten stimuleres de viktige funksjonene og områdene, slik som høyre og venstre hjernehalvdel og kommunikasjonen med kroppen, rotasjon osv osv. Passgang-krabbing er et tegn på at behovet er prekært.  Kryp langsomt for å få med deg indre muskulatur, og husk pust. «Bakhjulsdrift» er sentralt, og dette oppnår du ved å ha lavt tyngdepunkt med rumpa (se modell, Anne, på bildet nedenfor). Bevegelsen skulder/arm og hofte/ bein skjer simultant (altså, diagonalitet), men initieres av «bakhjulene» – Quattro with a twist :-) Hvor lenge kan/skal man krype? For installering av programmet, en håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder. For ivaretagelse av installert system; en gang iblant.

bild kopi 2bild kopi 3

Her er en øvelse som også stimulerer diagonaler i ”pattedyrs-fasen”, diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere ”tanken”. Det finnes selvfølgelig mange rørelser du kan gjøre for å stimulere diagonalitet ++, krabbing er èn – «a big bang-exercise»

bild kopi 4bild kopi 5

6. Gange/ løping

Les den tidligere artikkelen fra sysmtemhelse.no om løping her: http://www.systemhelse.no/optimal-loping/

Håper lesingen har utvidet din horisont gjeldende bevegelse, og at du beveger deg mer og bedre fremover.

Kurset Flow Motion

Holdes i Oslo 31 august og 1 september, der lærer du (og opplever) mer om holdning, tyngdepunkts-forflytting, core control, løping osv.

osv. Mer info om det får du ved å maile ole@naprapatlandslaget.no

Referanser denne artikkelen:

Sjøbakken J/ Fleiner T: Kommunikologi

Wester L-M: Flow Motion

Chek P: Manual Practitioner Level 1

Haslestad O: Systemhelse, en guide til bedre helse

Hartley L; Wisdom of the body moving

Ultimo juni, Ole Haslestad, Systemhelse

Ole2