ODIN Forvaltning

Smalhans eller egen sparing?

Nyhet   •   sep 14, 2016 10:01 CEST

Opinion har i befolkningsundersøkelsen for 2016 spurt 1902 personer over 18 år om deres syn på pensjon og sparing. Undersøkelsen viser at over halvparten av de spurte mener de trenger minst 70 prosent av sin sluttlønn som pensjonister for å få en god pensjonisttilværelse. Videre så svarer bare én av tre at man vil jobbe lengre enn til fylte 67 år.

I følge Statistisk Sentralbyrå er en pensjonsinntekt som tilsvarer 70 prosent av sluttlønnen usannsynlig for dagens unge voksne.

"Konsekvensen av dette er at man enten må jobbe lengre eller at man må begynne å spare mer på egenhånd", sier Victoria Terjesen, Formuesforvalter i ODIN Forvaltning.

Yngre må jobbe lengre for å få samme pensjon

Er du født i 1971 må du jobbe til du er minst 70 for å få samme pensjonsinntekt som han eller hun som går av med pensjon i dag. Er du født i 1989 må du jobbe til du er om lag 72 år. Dette er det viktig at folk forstår, fortsetter Terjesen.

Mange tror de kan leve på boligen eller hytta som pensjonister. Problemet er at du kan ikke spise «plank og takstein». Alternativet er å selge boligen, men mange vil erfare at å kjøpe en sentrumsnær leilighet er dyrt – ofte dyrere enn hva du får igjen for eneboligen du skal selge. Samtidig er det også mange følelsesmessige aspekter ved å selge en bolig hvor barna har vokst opp eller hytta hvor man har samlet opp mange gode minner og felles opplevelser.

En annen løsning er å låne opp på boligen og leve av lånet. Flere og flere pensjonister har fortsatt gjeld, noe som betyr at man har et enda større behov for en solid pensjonsinntekt. Som en konsekvens av dette vil neste generasjon arve mindre. Spørsmålet du dermed bør stille deg er om du ønsker å ta sjansen på at foreldrene dine etterlater seg en arv som du kan leve av som pensjonist?

Det beste du gjør er å spare på egenhånd

For å sikre deg en god økonomi som pensjonist er det lurt at du allerede i dag definerer ditt pensjonsbehov, forteller Terjesen. Pensjonsreformen som trådde i kraft i 2011 medfører at kommende pensjonister i snitt vil få en pensjonsinntekt som tilsvarer ca 50 prosent av den lønnen du har dagen du går av med pensjon. Har du en lønn på 500 000 når du går av med pensjon betyr det en pensjonsinntekt på ca 250 000 årlig. For de fleste er dette for lite til å opprettholde levestandarden man er vant med. Ønsker man 70 prosent av dagens inntekt som pensjonist, dvs 350 000 kroner, så har man et årlig «pensjonsgap» på 100 000 kroner i året som må fylles. Står man i jobb til man er 65 og ønsker de 350 000 kronene frem til man er 85 år, så trenger man et pensjonsfond på 2 millioner kroner. Det høres uvirkelig ut, men det er fullt mulig å få til med månedlig sparing i fond.

Er du 25 år må du spare 650 kr i måneden i aksjefond for å få de 2 millionene som 65-åring. Er du 35 år må du spare 1500 kr i måneden, og er du 45 år må du spare 4325 kr i måneden. Det sier noe om viktigheten av å starte sparing tidlig, poengterer Terjesen.*

Bekymringsverdig mye sparepenger på bankkonto

Vi har over tusen milliarder kroner på norske innskuddskontoer i dag. Det betyr at nordmenn i gjennomsnitt har ca 250 000 kroner i banken. Paradokset her er at mens bankrenta stadig blir lavere så velger nordmenn å spare mer på bankkonto. Langsiktige sparepenger fortjener en bedre skjebne enn å bli utsatt for lave bankrenter, sier Terjesen.

Det triste skjebnen til nordmenns bankkonti skyldes nettopp de lave rentene – for ikke å snakke om dagens høye prisvekst som i sum fører til at pengene du har plassert på bankkonto blir mindre verdt for hvert år som går. Er du en av de som i tillegg betaler formueskatt ser regnestykket enda verre ut. På ett til to års sikt er det ikke snakk om betydelige summer, men sparer du på bankkonto i flere år med lave renter vil kjøpekraften din bli betydelig redusert. Nettopp kjøpekraft er et viktig stikkord når det gjelder langsiktig sparing og investering, sier Terjesen. Mål nummer en når man skal spare eller investere er at man opprettholder kjøpekraften. Mål nummer to er at man øker den. Tar man høyde for skatten man må betale på renteinntektene, samt dagens høye prisstigning finner man fort ut at man trenger en forventet avkastning på 4,5- 5 % for å kunne bevare kjøpekraften. Når en typisk bankkonto i dag gir ca 2,5 % i rente skjønner man fort at man taper kjøpekraft ved å spare på bankkonto. Når det gjelder fondssparing blir regnestykket imidlertid langt lettere, ettersom langsiktig sparing i aksjefond har en forventet avkastning på 8 %. Dermed klarer man å både bevare og øke kjøpekraften, sier Terjesen.

Et råd til deg som vil bevare verdien på pengene dine

Historisk har børsnoterte aksjer bankinnskudd på sikt. Plasserte du 100 000 i vårt eldste aksjefond, ODIN Norden, da fondet ble opprettet i 1990 hadde du hatt ca 2,2 millioner i dag. Bankkonto hadde gitt deg ca 350 000 kroner. Skal du opprettholde kjøpekraften på pengene dine bør du derfor spare en god del i aksjefond. Samtidig er det viktig at du har et langsiktig perspektiv på sparingen eller investeringen, gjerne fem år eller mer, sier Terjesen. Som betaling for langsiktigheten din får du en forventet avkastning som ligger 3- til 6 prosentpoeng over banksparing. Det blir mye over tid.

*Alle beregninger lagt til grunn forutsetter en avkastning på 8% i aksjefond.