Tannreiser®

Tannlegeskrekk og sosial angst

Nyhet   •   nov 02, 2010 17:56 CET

Av Magnar Varsi

Hver tiende nordmann lider av tannlegeskrekk (odontofobi). Daglig får vi i Tannreiser spørsmål fra mennesker om tannlegeskrekk. Veldig mange har utsatt tannlegebesøket i årevis. Resultatet er dårlig tannhelse og sosial angst. Smilet og appetitten blir borte, ikke bare appetitten på mat, men også selve livet.

Grusomt 
Dette er grusomt. Jeg vet mye om dette for jeg har vært gjennom alle fasene. Selv det å ta kontakt med en tannlege var en uovervinnelig barriere og gjorde at jeg fikk kaldsvette. I min ungdom føltes venteværelset på klinikken som et forværelse til gasskammeret med sin særegne lukt. Uff ... Noen få satt der med gjenlukket, gravalvorlig munn uten å si et ord. Ikke et særlig hyggelig sted å være... Og slik hadde jeg det i mange, mange år.

Hva forteller vi mennesker som opplever dette?
Jo, vi forteller om moderne og smertefrie behandlingsteknikker. Nye sprøytetyper og bedøvelsesmidler. Vi forteller om dyktige tannleger med lang erfaring i forhold til pasienter med tannlegeskrekk og at de legger forholdene ekstra godt til rette for at behandlingen skal være smertefri og så behagelig som mulig. Du kan til og med få lystgass og beroligende midler før og under behandlingen. Men uansett hvor mye positivt vi forteller om klinikken og tannlegene, så hjelper det svært lite for å berolige pasienten. Tannlegeskrekken er en psykisk tilstand der vi kommer til kort i telefon og epost til å kunne gjøre noe med den.

- Aldri hatt en så artig tur
Men likevel ble tannlegeskrekken igjen i Budapest.
Tannlegeskrekken ble igjen i Budapest er den hyggelige meldingen vi ofte får. Mange har sagt dette i vår gjestebok og veldig mange har fortalt oss dette i telefon og epost. Hva har skjedd?

”…jeg har aldri hatt en så artig tur tidligere, selv om jeg har vært på mange artige utenlandsturer. Ikke en bok fikk jeg tid til å lese for alle vi som bodde på Amadeus og også noen fra Eben fikk et fellesskap som er helt utrolig.” er det en som skriver i gjesteboka og som reiste nedover med kofferten full av bøker.

Positivt miljø
En annen pasient, Steinar Aass skriver blant annet: "En annen ting som jeg også vil trekke frem er den positive erfaringen ved det å bo på et hotell der man bor sammen med andre i samme situasjon. Dette skaper et spesielt og særdeles positivt miljø (ja til tider, ,,,,og ikke så rent sjelden er det faktisk veldig moro.)"

Galgenhumor
Det er også dette vi førsøker å fortelle til folk. Om det fine norske miljøet på våre hoteller Amadeus og Ében der folk er i samme situasjon og der folk tør å snakke om tenner og gapskratte selvom de mangler noen. Det er massevis av galgenhumor om egen tannsituasjon. Den sosiale angsten blir borte. Til og med på klinikkens venterom er det en helt annen stemning for der møter man kjentfolk fra hotellets pub fra kvelden før. Det er alt dette som er den aller beste terapien, - det å snakke og formidle, smile og le. Det er i dette miljøet mellom tannlegen/assistenten på klinikken, hotellene og menneskene  man treffer underveis at det skapes en egen merkelig dynamikk hvor spenningen og skrekken for tannlegen blir borte på uforklarlig vis. Vi opplever at folk finner venner for livet.

Alt dette er slettes ikke vår fortjeneste. Det er pasientene selv som har skapt dette fine miljøet.

Må oppleves
Hvorfor reise helt til Budapest for å snakke om mine tenner?
Tine skriver i en annen bloggartikkel på Tannreiser.no at atmosfæren blant nordmenn på Tannreiser er noe som må oppleves, og som ikke kan formidles på noen hjemmeside. Jeg har i telefonsamtaler ofte forsøkt å beskrive det fine sosial miljøete i Budapest som en terapi mot tannlegeskrekk, men jeg har opplevd at folk blir merkelig stille. Det er som å komme tilbake til der jeg selv startet. Hvorfor skal vel jeg sette meg ned sammen med ukjente mennesker og snakke om mine tenner på en pub i Budapest? Er du gal? Mine tenner er da en helt privat sak og dette er noe som jeg ikke en gang kan snakke med min samboer om! I sin tid kom Tine (som dere vet er hun min samboer) med en pekefinger til meg og sa at hun hadde noe veldig alvorlig å snakke med meg om. Et par måneder senere sendte jeg en sms til henne og fortalte at jeg hadde bestilt en tannreise til Budapest, men mine tenner hadde vi fortsatt ikke snakket om! Samtidig var jeg veldig stolt over at jeg faktisk hadde bestilt en tannlegetime. Jeg var liksom allerede i gang, selvom jeg var skjelven og livredd for det som skulle komme.

For første gang på mange år snakket jeg om mine tenner og det på en pub i Budapest sammen med mange andre i samme situasjon som meg. Senere har Tine og jeg snakket veldig mye både om mine og andres tenner.