Høgskolen i Harstad

-Telefon??? - Er dette bare noe tull, eller….

Nyhet   •   okt 24, 2012 13:22 CEST

Stor undring hos barnehagebarn som besøkte Høgskolen i Harstads reminisensrom, ved synet av bruksgjenstander fra vår nære historie.

Barna i Rønningjordet barnehage i Harstad vet jo godt hva en telefon er, og hvordan den ser ut:

- En liten «dings» du ikke bare kan snakke i, men også ta bilder med eller spille forskjellige spill med; høre på musikk fra; og den er så liten at du kan putte den i lomma.

Derfor lot seg «ikke så lett lure» da de ble vist en svart hustelefon med dreibar tallskive - en slik som var helt vanlig i mange hjem, for noen få tiår siden. Dette – en telefon, liksom?

- Ja, tenk de hadde aldri sett noe sånt, og trodde det bare var noe tull, ler professor Rikke Gürgens Gjærum – men blir samtidig litt ettertenksom.

– Det er tankevekkende hvor fort slike bruksgjenstander blir historie, og omløpshastigheten ser bare ut til å gå raskere og raskere. Men mange av disse gjenstandene inngår som del av det som danner vår felles identitet og kultur. Det ligger mye historie i dette som vi har tenkt å nyttiggjøre oss i undervisningen på vernepleierutdanningen, sier Gürgens Gjærum.

Sammen med høgskolelektor Henny Kinn Solbjørg hadde hun denne uken invitert en liten gruppe barnehagebarn til HiHs reminisensrom - et rom som gjenspeiler «gamledager». Med seg hadde de også Ranveig - en godt voksen dame i snart pensjonistalder.  

De to faglærerne ville teste ut en ide om å utvide undervisningsbruken av reminisensrommet. I dag brukes det til å gi studentene ideer om praktiske miljøtiltak som kan settes i verk på f.eks. pleiehjem for å bedre livskvaliteten for demente.

Adskilt fra dette har studentene også undervisning som er innrettet mot fremtidig arbeid med barn. Nå ønsker Gürgens Gjærum og Kinn Solbjørg å benytte reminisensrommet som en arena for å koble barn og eldre.

- Vi fikk bekreftet med besøket fra disse barnehagebarna at denne koblingen kan bli som en levende eventyrstund for ungene. 66-årige Ranveig fortalte om gamledagers bruk av klesrulle, vaskevannsfat, kjøttkvern, kaffekvern, rasjoneringskort og en Radionette båndopptaker, mens ungene lyttet interesserte – akkurat som en levende eventyrstund, men fra det virkelige liv, avslutter professor Rikke Gürgens Gjærum.