Groruddalssatsingen

Tidlig innsats gir gode resultater

Nyhet   •   mai 29, 2018 16:49 CEST

– Du har glemt å ha stor bokstav først! 1.klassingene på Svarttjern skole er ganske så ”oppgitt” over lærer Kristin Jacobsen som ikke vet at det er stor forbokstav og punktum i en setning.

Hver morgen setter elevene seg på teppet foran tavla til samlingsstund. Læreren roper opp elevene, og stiller hver enkelt elev faglige spørsmål. ”Kan du fortelle et ord på I?” ”Hva heter den første bokstaven i ordet elefant” ”Hvordan kan vi regne ut hvor mange elever som er tilstede i klassen i dag?”.

Norsk i sentrum

Svarttjern skole har vært med i Groruddalssatsingen helt fra starten i 2007. De var da med i tiltaket Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass (SKI), sammen med de to andre skolene på Romsås, og skolene Veitvet, Rommen og Gran. Tiltaket ble avsluttet i 2011, da det ble erstattet av Flerårig skoleutviklingsprosjekt (SKU), som fortsatt pågår.

Svarttjern skole på Romsås har 160 elever fordelt på 1. til 4. trinn. En stor andel av elevene har behov for ekstra støtte i norsk. Derfor er språkopplæringen i norsk selve kjernen i alt det de gjør på skolen.

– Mange foreldre blir overrasket over at deres barn trenger særskilt språkopplæring. Barnet snakker norsk det meste av tiden, og foreldrenes opplevelse er at barnet snakker og forstår godt norsk. Men det skorter ofte på ordforrådet. Når vi forklarer foreldrene hvor mange ord det faktisk forventes at barna skal kunne når de begynner på skolen, forstår de mer om hva dette handler om, sier Elisabeth Bonnevie, som er rektor på Svarttjern skole.

Tidlig innsats

På Svarttjern har de brukt programmet Tidlig innsats – Early Years siden 2008. Dette er et helhetlig, systematisk og tilpasset opplæringsprogram som opprinnelig ble utviklet av pedagoger på New Zealand. Nå er det tatt i bruk av en rekke skoler i Oslo.

– For barn som vokser opp med lite struktur på andre områder, er det viktig at skolen kan tilby struktur og faste, trygge rammer. For noen elever er ”annerledes-dager” de verste dagene. Når vi bruker Early Years vet de alltid hva som skal skje, det er veldig forutsigbart, forklarer Bonnevie.

Det spesielle med Early Years-programmet er at man har stasjonsundervisning i stedet for at læreren står ved tavla og foreleser. Elevene deles opp i smågrupper som jobber med ulike oppgaver i en viss tidsperiode, og læreren sitter ved lesestasjonen som alle elevene er innom i løpet av timen.

– For oss har Early Years fungert veldig bra, sier Svarttjern-rektoren.

Skal løfte resultatene

Målet for Utdanningsetaten er at læringsresultatene for skolene i Groruddalen skal bli like bra eller bedre enn gjennomsnittet for Oslo, og at elevene skal fullføre og bestå det 13 år lange skoleløpet.

– Dette er et ambisiøst mål, med tanke på at elevene i Oslo-skolen gjennomsnittlig scorer bedre enn landsgjennomsnittet, sier seniorrådgiver Mette Gaarder i Utdanningsetaten.

Etaten ser ingen grunn til å senke ambisjonsnivået.

– Tidligere var holdningen at man skulle ”vente og se” hvordan det gikk med barn som strevde med skolen. Nå tar vi tak med en gang, for det er den tidlige innsatsen som er den aller viktigste, påpeker Gaarder.

Svarttjern-rektoren er også klar på at det sosiale og det faglige må gå hånd i hånd, og at skole og bydel må samarbeide. Skolen, barnevernet og helsetjenesten må sammen danne tette lag rundt barnet, og fange opp også de aller mest sårbare.

– Vi vet at skoleprestasjoner påvirkes av levekår. Derfor må vi kompensere mer i noen områder, for at elevene skal oppnå like gode faglige resultater som elevene for øvrig i Oslo.

Noen av disse tiltakene koster penger, men noen handler også om hvordan vi organiserer skolen, og om innholdet i og kvaliteten på undervisningen i hver enkelt time, sier Gaarder.

Ved Svarttjern skole har de fått prosjektmidler til å ansette en miljølærer som skal være til stede for elevene i timene og friminuttene, i tillegg til å avlaste ledelsen med å følge opp elever som sliter.

Standard for undervisningen

Svarttjern har også innført en rekke standarder for hvordan skolehverdagen og undervisningen skal være. Dette gjør at det blir forutsigbart både for elever og lærere.

– Da vi startet skoleutviklingsprosjektet (SKU), begynte vi med å se på hva som var våre svake punkter. Da så vi på selve undervisningen og hva som skjer i klasserommet. Vi vet at noe av det som skjer i timene på sett og vis er bortkastet, ikke alt er læring. Derfor fokuserte vi på å finne den undervisningsmetoden som er mest effektiv for vår skole, sier Elisabeth Bonnevie.

I årene som har gått er skolens resultater i prøver blitt bedre, og ikke minst jevnere. Det er ikke tilfeldig, det handler om systematisk arbeid over tid, mener rektoren.

Samarbeid med barnehagene

Det å få til et bedre samarbeid mellom skole og barnehage har også vært et viktig mål for Oslo kommune. Dette har de lyktes svært godt med på Romsås.

– Ordningen med gratis kjernetid i barnehagene har uten tvil vært svært positiv for våre elever. Nå går i praksis alle barna i barnehagen før de begynner på skolen, mens det tidligere var mange barn som aldri hadde gått i barnehage. Det har enormt stor betydning for språkferdighetene, sier Bonnevie, som mener det er sterkt beklagelig dersom denne ordningen forsvinner.

Ro og harmoni i klasserommet

Mette Gaarder fra Utdanningsetaten synes alltid det er hyggelig å komme på besøk til Svarttjern skole. For her hersker det ro og orden, og det er god stemning både i og utenfor klasserommene.

Men også her er det noen elever som synes det er vanskelig å sitte i ro i en skoletime. Uro i klassen kan ofte forstyrre læring. For i stedet for å ha oppmerksomheten rettet mot læreren og tavla, er det lett å la seg avlede av en liten kamerat med lopper i blodet.

Gaarder sier hun er svært imponert over måten Svarttjern skole klarer å holde ro i klassen, samtidig som alle elevene blir sett.

– Her fikk vi se et nydelig eksempel på hvordan en uro-situasjon kan håndteres. En av elevene syntes det ble vanskelig å sitte stille. I stedet for at læreren avbrøt undervisningen og fokuserte på ham, tok en av de andre lærerne eleven til side, og oppmuntret ham på en hyggelig måte til å gå tilbake til gruppen. Og etter en liten runde rundt i klasserommet kom han også tilbake, uten at de andre elevene la særlig merke til hva som hadde skjedd. Dette likte jeg veldig godt å se, sier Gaarder.

RAMMER:

Flerårig skoleutviklingsprosjekt (SKU)

– Skoleutviklingsprosjektet (SKU) startet i 2012, og skal bidra til utvikling av skolen som organisasjon. Tiltakene i prosjektet er hovedsakelig rettet mot økt kvalitet i undervisningen, styrket ledelse og trygt læringsmiljø. Prosjektet løper ut skoleåret 2016-2017.

– 13 skoler er med i prosjektet, av disse i Groruddalen. Fellesnevneren for SKU-skolene er at de har en stor andel minoritetsspråklige elever med varierende norskferdigheter. SKU-skolen har også etnisk norske elever som lever i sårbare familiesituasjoner.

– SKU har et spesielt fokus på norsk språkopplæring, og blant annet tilbudt intensiv språkopplæring (NISK) over 8 uker til elever med mangelfull norskferdigheter ved de skolene som har elever i 1.-4. Trinn.

– For mellomtrinnet og ungdomstrinnet har prosjektskolene gjennom SKU fått tilbud om og deltatt på skreddersydde skrivekurs for lærere i regi av Skrivesenteret i Trondheim.

– Et annet satsingsområde i SKU er god skoleledelse. Her har man benyttet Viviane Robinsons modell for Elevsentrert ledelse. Utdanningsetaten har gjennomført et skreddersydd seminar for prosjektskolene, der de fikk en konkret og praktisk innføring i det en skoleleder bør gjøre for å utvikle en læringsfremmende skolekultur.

Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass (SKI)

– Prosjektet startet i 2007, og ble avsluttet i 2011.

– Seks skoler i Groruddalen deltok i prosjektet: Bjøråsen, Tiurleiken, Svarttjern

Rommen, Veitvet og Gran.

– Hovedtiltaket i SKI var en rekke tiltak med felles mål om å øke elevenes læringsutbytte. Eksempler på tiltak som ble innført er gratis skolefrokost, styrking av skolebiblioteket, leksehjelp og forlenget skoledag.

– Opplæringsprogrammet Tidlig innsats Early Years kom i gang ved prosjektskolene som et resultat av Groruddalssatsingen. Programmet videreføres med ordinære driftsmidler.

Utdanningsetaten i Groruddalssatsingen

Utdanningsetaten har vært involvert i følgende prosjekter i Groruddalssatsingen:

– Skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass (SKI)

– Utvidet skoledag.

– Hellerud skole som realfagsenter.

– Språkløftet.

– Flerårig skoleutviklingsprosjekt (SKU)

– Obligatorisk forlenget skoledag.