Gatemagasinet Sorgenfri

Trondheims jødiske kvarter

Nyhet   •   des 09, 2015 10:26 CET

Jacob Jacobsen på Torvet på midten av 1920-tallet. Han løste handelsbrev og startet en skoforretning. Foto: Jødisk Museum i Trondheim

Mot alle odds løftet jødene Nerbyen fra å være en slum til å bli en bydel med pulserende forretningsliv. I Sorgenfris julebok finner du historien om da Norges første asylsøkere kom til Trondheim.

Trondheimsjødenes vei fra fattige flyktninger til etablerte forretningsfolk er ganske utrolig. Jødene som kom til Trondheim på slutten av 1800-tallet slo seg ofte ned i byens veiter, steder som gjerne ble assosiert med nattebråk, kriminalitet og prostitusjon.

Med fosenkoffert til byen

«Nå må du få kjøpt deg bukse og dress snart, Anders!»

På gården i Rissa hadde Margrete allerede mast ei stund på mannen sin. Det var som å snakke til veggen. Husbonden hadde verken tid eller lyst til å bli med inn til Trondheim for å kjøpe klær. Hun sukket oppgitt.

«La meg i alle fall ta mål av deg da, så drar jeg inn og handler klær til deg sjøl.»

Det var ikke noe målbånd å oppdrive på gården, så hun brukte hyssingen som hang over døra til å måle livvidden til Anders. Etter at hun hadde satt en knute på stedet som markerte magemålet hans, hang hun tråden tilbake.

Dagen etter tok hun Fosenbåten inn til storbyen sammen med den fem år gamle datteren Helga. Båten var full av bondefamilier som skulle inn til Trondheim for å handle. Mange av dem hadde sakene sine i karakteristiske «fosenkofferter», pappesker med en tråd rundt til håndtak. Om bord var Helga og Margrete blant sine egne, men straks de gikk i land fikk de en aldri så liten mindreverdighetsfølelse. «Bonde» var et skjellsord i byen. De i egne øyne moderne og verdensborgerlige trondheimerne flirte av fosenkoffertene.

Jødene lo ikke. De visste at nå kom det kunder til butikkene deres.

Kahn´ans land

På det meste lå mer enn 30 jødiskeide forretninger i Midtbyen i mellomkrigstiden. Flertallet av dem lå i Nerbyen. I Brattørgata var annenhver gård eid av jødiske familier.

–Det var jødene som kledde opp fosningen. Mora mi ville bare handle hos dem. Jødene var utlendinger, akkurat slik vi følte vi var i Trondheim, sier Helga som nå er 82 år gammel.

Et av kallenavnene på Nerbyen på den tiden var var Kahn´ans land, et ordspill som rommer både landet som fløt av melk og honning i hellige jødiske skrifter, og det velkjente trondheimsjødiske etternavnet Kahn. (Kahns Dressmagasin i Brattørveita ble etablert allerede i år 1900.)

Les resten av reportasjen i Sorgenfris julebok