Conecto AS

Unge mellom 18 og 30 er den aldersgruppen med raskest voksende gjeldsbyrde.

Nyhet   •   nov 16, 2011 10:51 CET

Stadig flere starter sitt økonomiske livsløp med røde tall og betalingsanmerkninger. Er det grunn til bekymring? De siste årene har nordmenn generelt fått stadig mer gjeld i følge tall fra Finanstilsynet. Nesten 20 000 unge i alderen 18-24 år sliter med betalingsanmerkninger og skylder til sammen 585 millioner kroner. 


Rot og sløvhet
– Det bekymringsverdige her er den voksende gjeldsbyrden blant en gruppe med begrenset nedbetalingsevne. Mens de burde ha satt penger i banken for å senere etablere seg, starter de sin økonomiske karriere med minus på kontoen og betalingsanmerkninger. Det er mange som ikke er klar over hvilke alvorlige konsekvenser dette kan få, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Når det gjelder de aller yngste dreier det seg ofte om rot og sløvhet tror Gundersen.

– Det er ofte småbeløp som ikke blir betalt, som mobilregninger, bokklubben eller parkeringsbøter. Konsekvensene av dette i form av inkasso eller betalingsanmerkninger kommer ofte som en overraskelse. De er av en generasjon som er vant til å bli passet på av mamma og pappa. De er vokst opp med hjelm og knebeskyttere, og mangler verdifull erfaring med å ta sjanser og eventuelt gå på trynet – men lære av det.

 Kjøpepress med konsekvenser

Vi går mot et kontantløst samfunn hvor kreditt er lett tilgjengelig. Det er ikke noe galt i det i følge Gundersen, så lenge folk håndterer det ansvaret kreditt innebærer. Med et stadig økende kjøpepress setter det høyere krav til barna – og skole og foreldre – for å stå i mot. 

– Det er lett å bli revet med som en del av høyforbrukssamfunn. De unge ser på foreldrene som har god kjøpekraft, men er ikke klar over at de har brukt et halvt livfor å komme i den posisjonen. Antageligvis kjøpte de ikke alt helt nytt den gangen de etablerte seg. De unge er i dag en del av et samfunn med stadig økende kjøpepress og en usunn bruk- og kastmentalitet. Ansvaret for å lære de noe annet hviler i første omgang på skole og foreldre, hevder Gundersen. 

Med en dårlig økonomisk historikk med flere betalingsanmerkninger havner man på en økonomisk «svarteliste» hvor det kan bli vanskelig å få lån i banken, leie leilighet eller opprette mobiltelefonabonnement. 

– Til og med de profesjonelle leilighetsutleierne kredittsjekker potensielle leieboere. Unge som har vært ubetenksomme, eller direkte ansvarsløse, med egen økonomi kan fort havne i en situasjon hvor de får problemer med å flytte i egen leilighet, opprette strømabonnement og så videre, sier Gundersen. 

Folk med fast inntekt låner mest

En fersk undersøkelse utført for Sparebank 1 viser at det er flest inkassosaker og betalingsanmerkninger blant de med fast jobb i aldersgruppen 18-30 år. Blant de som er under utdanning og har mottatt inkassokrav er prosenten 16, mens den er 23 prosent i gruppen med fast jobb. 

– Det tyder på at de som tjener penger føler seg rikere og overvurderer egen økonomi, mens de som lever på magre studielån er innstilt på å spinke og spare, kommenterer Gundersen. 

Undersøkelsen avdekker også kredittbruken blant unge. Det er fire områder som utpeker seg som hovedbruksområder for kredittkort. Disse er ved feriereiser, handel på nett, uforutsette utgifter og når man er blakk. 

– Det er naturlig, og kanskje til og med fornuftig, å bruke kredittkort i forbindelse med reiser og netthandel, men når det gjelder de to siste kategoriene er det lett å opparbeide seg gjeld som det blir kostbart å nedbetale. Til tross for at kreditt er lett tilgjengelig må man ha respekt for renter, og ikke minst renters renter, sier Gundersen.

 Mer gjeld i gode tider

Når det er trangere økonomiske tider er det også mindre mislighold. Men når forbruket i samfunnet er høyt øker også overforbruket. 

– Det er noen psykologiske mekanismer her. Når folk opplever usikkerhet så kniper de inn på forbruket med en gang og setter pengene i banken. Når tidene er gode og «alle» bruker penger, ser vi mer overforbruk og mislighold generelt. Det er viktig at unge som er en sårbar og lett påvirkelig gruppe får drahjelp til et sunt økonomisk liv på et tidlig tidspunkt. 

De kan gjerne få sitt første bankkort når de er 13 mener Gundersen, slik at de lærer seg ansvar og eventuelt konsekvensene av å ta dårlige økonomiske beslutninger. 

– Det er bedre at de taper noen hundrelapper av oppsparte ukepenger når de er 13 enn at starter med mange tusen i minus når de er 20. Skolen bør også påta en del av opplysningsansvaret slik at konsekvensene av økonomisk mislighold ikke kommer som en fullstendig overraskelse da det allerede er for sent, avslutter Gundersen.