Miljøverndepartementet

Våtmarkskonvensjonen er 40 år

Nyhet   •   feb 03, 2011 10:32 CET

I disse dager er det 40 år siden Våtmarkskonvensjonen så dagens lys. Konvensjonen om vern av våtmarker er en global avtale som ble undertegnet i byen Ramsar i Iran 2. februar 1971. Derfor kalles avtalen også Ramsarkonvensjonen.

Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Konvensjonen trådte i kraft i 1975. Ramsarkonvensjonen har 160 medlemsland. Konvensjonens sekretariat holder til i Sveits.

Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. Slike forpliktelser er særlig knyttet til:

• Å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres
økologiske funksjoner opprettholdes.
• Å sørge for fornuftig bruk av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder blant annet å kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker.
• Å delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker. For Norges del omfatter dette blant annet bistandssamarbeid, bilateralt miljøvernsamarbeid med Russland og samarbeid med nordiske og baltiske land.

Våtmarker er viktige leveområder for dyr og planter og bidrar til økt velferd for mennesker gjennom vannforsyning, vannrensing, flomkontroll og karbonbinding. Men våtmarker er også attraktive for jordbruk, og for arealer til utbygging av veier, boliger og industri. Siden stadig flere våtmarksområder forsvinner er det viktig med nasjonale og internasjonale tiltak som bevarer og forvalter områdene på en fornuftig måte.

Les mer om våtmarker og Ramsarkonvensjonen hos Direktoratet for naturforvaltning.