Advokatfirmaet Føyen Torkildsen

Vanskelige tider skjerper styreansvaret

Nyhet   •   feb 03, 2016 12:06 CET

Denne kronikken er også publisert i Finansavisen 01.02.2016

Vil du påta deg en krevende ledelsesoppgave i en bedrift som går tøffe tider i møte? Med personlig erstatningsansvar til følge hvis du trår feil i et komplisert juridisk landskap? Mot symbolsk betaling? Da oppfyller du grunnvilkåret for å bli styremedlem i en typisk norsk virksomhet.

Antallet erstatningskrav mot styremedlemmer har økt kraftig. Av cirka 150 registrerte styreansvarssaker de siste 15 år, har over halvparten kommet etter 2010. Rent formelt har ikke styremedlemmenes ansvar for uaktsomhet blitt skjerpet, men flere dommer kan tolkes som en glidning mot strengere vurderinger hva gjelder tilsynsplikt og kontrollfunksjon.

For mange styremedlemmer kan det bli utfordrende når røde lamper begynner å blinke i mange norske virksomheter som følge av endrede økonomiske forutsetninger.

Rolleforståelse

I tider for omstilling vil eiere og ulike interessegrupper gjerne ønske innflytelse over selskapet, noe som kan sette styrerollen på prøve. Som styremedlem representerer man imidlertid ikke en bestemt eier eller interessegruppe.

Setter man på denne måten andre hensyn foran selskapsinteressen, opptrer man i strid med det individuelle tillitsvervet man har fått tildelt.

Et styremedlem kan derfor ikke ta instrukser fra en bestemt aksjonær eller andre. Den eneste lovlige måten aksjonærene kan gi styret instrukser er gjennom flertallsbeslutning på generalforsamlingen, som i prinsippet også kan omfatte beslutninger om selskapets forvaltning og drift. Dette gjøres imidlertid sjelden i praksis, blant annet fordi det kan gjøre eierne medansvarlige for selskapets disposisjoner. Derfor er tillitsforholdet mellom eiere og styret viktig for å lykkes med rollefordelingen.

Likebehandling

Kravet til likebehandling av aksjonærene tilsier også at alle gis lik tilgang til informasjon. Samtidig ønsker gjerne styret en dialog med dominerende eiere for å avklare forventinger, motta informasjon eller synspunkter mv. Derfor bør styret i selskaper med dominerende eiere sørge for at selskapet har gode retningslinjer for rapportering og informasjonsutveksling mellom styret og eierne, i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Et nærliggende spørsmål er hvordan forretningshemmeligheter skal kunne behandles i en slik dialog. I forbindelse med granskningen av Telenor fikk departementet utlevert taushetsbelagt informasjon, og andre statsorganer synes å forvente å få innsyn i forhold som har politisk betydning. Dette kan lede til en forestilling om at enkelte eiere har krav på særbehandling. Men selv Staten har ikke krav på å få mer informasjon fra styremedlemmer enn det som følger av årsregnskaper og alminnelig rapportering.

Uavhengighet

En dominerende eier velger gjerne inn seg selv eller «sine» som styremedlemmer for å kunne utøve sitt eierskap, ofte uten å være tilstrekkelig kritisk til egne kvalifikasjoner. Andre lar representanter fra den operative ledelsen sitte i styret, og skaper dobbeltroller som gjør det vanskelig å stille krav til ledelsen.

Et styre som tar andre hensyn enn det som er til selskapets beste, vil naturligvis kunne gjøre skade på virksomhetens forretningsutvikling. Imidlertid kan manglende integritet også lede til at styret setter seg selv, eller aksjonærene, i en ansvarssituasjon. Lojalitetsbindinger fører gjerne til at de kritiske spørsmålene ikke blir stilt i tide.

I disse tider er det betimelig å minne om at styret til enhver tid må vurdere selskapets egenkapital- og likviditetssituasjon. Det er da verdijustert egenkapital som er relevant, ikke hva som står i regnskapene. Dersom styret lar selskapet foreta bestillinger på kreditt, bør man ha en klar oppfatning av at dette ikke vil påføre leverandøren tap. Flere av den senere tids ansvarssaker har blitt reist av kreditorer som ikke fikk informasjon om at selskapets betalingsevne var usikker.