Skip to main content

BREEAM-NOR er et viktig verktøy

Nyhet   •   feb 01, 2017 11:21 CET

Jon Søland er direktør for juridisk og anskaffelsesfaglig avdeling i Omsorgsbygg oslo KF. Foto: Kristin Svorte.

For oss er BREEAM-NOR et veldig nyttig verktøy i anskaffelsesprosessen, forteller Jon Søland. Som direktør for juridisk og anskaffelsesfaglig avdeling i Omsorgsbygg er han og staben på ni medarbeidere ansvarlige for årlige anskaffelser til en verdi av ca. 2,5 milliarder kroner.

– Vi er en stor og profesjonell anskaffelsesorganisasjon, og vårt mål er å gjøre de rette anskaffelsene på en god måte. BREEAM-NOR er et godt tilskudd til kravspesifikasjonen vår og gir føringer som er konkrete og enkle og kontrollere, sier Søland.

Med over 900 000 m² i porteføljen er Omsorgbygg Oslo KF blant landets største eiendomsforvaltere. Energieffektivitet og miljøvennlighet har vært hjørnesteiner i strategien de siste årene, og flere av de nyoppførte byggene er bygd etter BREEAM-NOR-standard.
Mens bedriftssertifiseringer som ISO ikke kan være et absolutt krav i en anbudsutlysning – her må man legge til et «eller tilsvarende» – er det ingenting som hindrer krav om at selve leveransen skal oppfylle en standard for miljøklassifisering som BREEAM-NOR.

– Så lenge utlysningen spesifiserer BREEAM-NOR, er ikke det noe problem. Det er en konkret og transparent standard som knytter seg til selve leveransen, poengterer Søland.

Miljøopptatt

Omsorgsbygg Oslo KF satser på miljø og har vært tilknyttet NGBC i seks år. Miljøsatsingen har blitt et viktig element i organisasjonen, som har knyttet til seg en lang rekke samarbeidspartnere i arbeidet for å reise miljøriktige bygg, blant andre NGBC, Bellona, SINTEF, NTNU og NHO gjennom leverandørutviklingsutvalget.

– Vi har som mål å være ekstra ambisiøse på miljøsiden og har gjennomført en rekke forskjellige miljøprosjekter. Akkurat nå skal vi begynne å bygge plusshus, som gjør at vi går et hakk videre enn passivhus-standarden. Satsingen øker vår interne kompetanse og gjør både oss og byggene bedre, sier Søland. Han understreker at en forutsetning for at slike satsinger lykkes, er at de omfatter hele organisasjonen og alle som er involvert, fra planlegging, anskaffelse og oppføring til drift og eventuell avvikling.

– Vi er opptatt av å bygge intern kompetanse og må være flinke til å se behov for kompetansepåfyll tidlig og iverksette kompetansehevingstiltak når det er nødvendig, sier han.

Kostnad og nytte

Et tilbakevendende spørsmål er hvordan miljøsertifisering av bygg kan forsvares rent kostnadsmessig. Søland beskriver en kost–nytte-analyse der økte kostnader i oppføringsfasen ikke nødvendigvis skaper merkostnader over hele byggets levetid.

– Tidlig planlegging og implementering av løsninger er i seg selv billigere enn ting som kommer sent inn i prosessen. Dessuten er det mange aspekter ved miljøfokus som sparer kostnader i driftsfasen, for eksempel energieffektivitet, påpeker han. Likevel er han opptatt av at Omsorgsbygg kan gå foran og for eksempel stimulere til lønnsom teknologiutvikling som kan komme hele samfunnet til gode. Det er også politisk besluttet at Oslo kommune skal velge løsninger som er bærekraftige og miljøvennlige – også om de viser seg å ha en noe høyere prislapp.

– Vår satsing på solcelleteknologi er et eksempel på dette. Vi startet med det for fem år siden og mener at vi har bidratt til at denne teknologien etter hvert har blitt mindre kostbar. Når det gjelder LCC-regnskap (livssykluskostnader), er Søland likevel skeptisk.

– Vi ønsker selvsagt optimal verdi av bygget gjennom hele levetiden, men et fullstendig LCC-regnskap er svært komplisert å få til og derfor også vanskelig å evaluere etter i konkurranser. Derfor fokuserer vi på de viktigste elementene av LCC-faktorer samt å støtte oss på andre metoder, som klimagassregnskap og BREEAM-beregninger. Selv om Omsorgsbygg ikke opererer i det private markedet, er han også skeptisk til om dette markedet alene vil kunne sikre utviklingen av optimale miljøstandarder.

– Det virker som om det er for mange leietakere som per i dag ikke har en så stor betalingsvilje for miljøaspektet ved byggene de leier eller kjøper, til at flertallet av utbyggerne får betalt for å legge seg helt i front hva angår utvikling og innovasjon på miljøområdet. Jeg tror ikke markedshensyn vil være avgjørende, i alle fall ikke på en god stund. Dette handler vel så mye om samfunnsansvar, sier Jon Søland.

Denne artikkelen ble første gang publisert i NGBCs DN-bilag i desember 2016.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar