Pressemelding -

Verdensekspertisen på flodbølger fra skred møttes hos NGI i Oslo

Laboratoriemodell for skred og flodbølger i Storfjorden på Sunnmøre, skala 1:500, ved SINTEF KHL. (Foto: NGI)

- Vi fikk veldige positive tilbakemeldinger fra deltakerne, og mange har uttrykt håp om at dette markerer begynnelsen på en ny tradisjon, sier NGIs senioringeniør Finn Løvholt, som sammen med kollega Carl Harbitz og kolleger ved Universitetet i Oslo tok initiativ til arrangementet. Både Løvholt og Harbitz har professor II stilling ved Universitet i Oslo.

- Dette er første gang vi har samlet alle de verdensledende forskningsmiljøene som arbeider med tsunamier forårsaket av skred. Og vi er stolte over å ha fått mange høyt fremtredende forskere på feltet som foredragsholdere og deltakere, forklarer Finn Løvholt.

Tsunamier forårsaket av jordskjelv er tidligere gitt mest fokus, siden de opptrer oftest globalt. Disse er enklere å forutsi og varsle, og det er også enklere å beregne størrelsen på slike flodbølger.

- Svært mange faktorer er involvert når man skal beregne flodbølger forårsaket av skred. Man må kombinere avansert modellering med laboratorieundersøkelser og feltarbeid, i tillegg til at det er meget utfordrende å forutsi hvor og når det vil gå skred, forklarer Carl Harbitz.

Seminaret gikk over to dager; den første på NGI og den andre på Universitetet i Oslo. De to institusjonene samarbeidet om arrangementet. Man tok for seg ulike aspekter ved tsunamier forårsaket av fjellskred i fjorder og innsjøer eller av store undersjøiske skred på havbunnen.

Blant innlederne første dag var geolog Lars H. Blikra fra NVE og Åknes/Tafjord Beredskap IKS i Møre og Romsdal samt Uri ten Brink fra U. S. Geological Survey. Sistnevnte redegjorde for fareberegninger for østkysten av USA.

Bakgrunnen for at Norge har et verdensledende miljø på flodbølger forårsaket av skred er at det i norske fjorder og innsjøer har gått en rekke skred, som har skapt katastrofale flodbølger. De siste var i Loen (1905 og 1936) og Tafjord (1934), med totalt 174 tapte menneskeliv. Senere har ekspertisen vært etterspurt av offshore-industrien, som er opptatt av at mulige, undersjøiske skred i kontinentalskråningen kan skade installasjoner på havbunnen og skape flodbølger.

Etter tsunamien som rammet landene rundt Det indiske hav 2. juledag 2004 fikk verden øynene opp for det norske fagmiljøet på flodbølger. Forskerne fra NGI har etter dette vært engasjert i en rekke internasjonale prosjekter.

Hovedhensikten med seminaret 22.-23. januar var å gi fagfolk fra hele verden mulighet for å komme sammen og utveksle erfaringer og kompetanse.

- På denne måten håper vi å styrke fagmiljøene og bidra til å øke den samfunnsmessige nytten av forskningen vår, sier Finn Løvholt.

Samtidig markerte seminaret avslutningen på et fireårig forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Universitetet i Oslo i samarbeid med NGI. Dette prosjektet har handlet om laboratorieeksperimenter og numeriske modeller for flodbølger som følge av fjellskred i fjorder. Endelig markerer seminaret oppstarten av et annet stort forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet. Dette har til hensikt å utvikle nye metoder for å beregne dynamikken i undersjøiske skred og flodbølgene de genererer.

Related links

Emner

  • Miljø, energi

Kategorier

  • tsunami
  • flodbølger
  • skred

Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi - Bygg, anlegg og samferdsel - Naturfare - Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas USA og Perth, Western Australia. NGI ble stiftet i 1953.

Kontakter

Kjell Hauge

Pressekontakt Senior kommunikasjonsrådgiver +47 934 49 533

Relatert innhold