Skip to main content

Generasjon 100 på vei mot mål

Nyhet   •   feb 19, 2016 10:40 CET

http://nhi.no/forside/generasjon-100-pa-vei-mot-mal-47475.html

Er trening den beste medisinen du kan få? Verdens største folkehelsestudie på eldre er nå godt over halvveis, og skal forsøke å gi svar.

AV: Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Har trening så stor effekt som vi gjerne tror - og kan det bidra positivt til helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge?

Prosjektet Generasjon 100 ved NTNU startet i 2012. Dette er verdens største folkehelsestudie for eldre, og målet er å studere effekten fysisk trening har på sykelighet og levetid. Hva kan utholdenhetstrening og bedret kondisjon utrette? Dette skal forskerne finne ut av ved å sammenligne grupper som trener systematisk og med ulik intensitet, med en kontrollgruppe.

Andelen eldre øker i Norge og hele den vestlige verden. Tall fra Helsedepartementet viser at fra 2010 til 2040 vil det være en dobling i antall eldre over 67 år.

- Det er viktig å vite om trening har en effekt på levetid. Vi kan ikke selge inn at trening gir 10 ekstra leveår hvis det ikke er sant. Vi må også finne ut om trening fører til at eldre får flere gode og aktive år, om de kan være mer selvstendige og holde seg friske, sier Dorthe Stensvold (bildet), forsker ved K. G. Jebsen – Senter for hjertetrening, NTNU.

- Så lurer vi også på hvor mye intensiteten på treninga har å bety. De fleste studier som har vurdert intensitet, har fram til nå vært forholdsvis korte av varighet. Nå ønsker vi å se på langtidseffekten av trening, sier hun.

Studien går over mange år, og forskerne har så langt ingen konklusjoner å vise til.

- Men vi ser at mange av deltagerne blir i bedre fysisk form. Noen har kunnet kuttet ned på, eller til og med sluttet med, medisinene, sier hun.

Dorthe StensvoldZoom

Trener i fem år

Det er liten tvil om at fysisk aktivitet kan gi gode helseeffekter, men tidligere studier som er utført på området, er gjerne ikke designet slik at de kan bevise sammenhengen.

- Vi tror vi vet mye om fysisk aktivitet og helse, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Tidligere studier som er gjort på levetid og sykdomsforebygging, er ikke designet slik at de kan si noe om årsak og virkning. Vi vet ikke om folk trener fordi de er friske, eller om de er friske fordi de trener, sier Stensvold, og legger til:

- Designet på denne studien er gullstandarden for å kartlegge årsak/virkning-forholdet. Den kan fortelle oss om trening faktisk fører til at man lever lenger og at man holder seg frisk.

Kort fortalt gjennomføres studien slik: Alle med permanent bostedsadresse i Trondheim kommune, som er født mellom 1936-1942 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012, og fram til juni 2013 var det inkludert 1567 deltakere.

Deltakerne ble randomisert til tre grupper: Den ene gruppa er en høyintensitetsgruppe og gjør følgende: To ganger i uken gjennomføres 10–15 min oppvarming, fulgt av 4 x 4 minutters intervaller på 85–95 prosent av maksimal hjertefrekvens med 3 minutters pause mellom dragene. Total varighet per treningsøkt er 30–40 min.

Den andre gruppa trener med moderat intensitet, to ganger i uken. Her gjennomføres 50–60 min kontinuerlig arbeid på en intensitet rundt 60–70 prosent av maksimal hjertefrekvens.

Den tredje gruppen er en kontrollgruppe som blir bedt om å følge dagens anbefalinger om fysisk aktivitet fra Helsedepartementet.

Interevensjonsperioden er på fem år.

Deltagerne skal føre treningsdagbok, og gjennomføre kliniske tester ved fire anledninger: ved oppstart, etter ett år, tre år og fem år.

- Vi driver med treårstesting nå. Vi utfører fysiske tester, gangtester, gripestyrke, beinstyrke, måler maks O2-opptak, kognitiv funksjonstest og tar blodprøver, sier Stensvold.

Gode treningsopplevelser

De fysiske testene avslører at alder er relativt:

- Vi ser under de fysiske testene at flere har en fysisk alder som er langt under deres faktiske alder - noen helt ned mot 25 år, sier Stensvold.

Men så langt har altså ikke forskerne noen resultater å bringe til torgs på gruppenivå.

- Men vi får stadig tilbakemeldinger på individnivå, og dette er solskinnshistorier. De som trener sammen i gruppe, føler de er sosiale og opplever et samhold med de andre i gruppen som motiverer til trening. De drar på turer sammen og er blitt venner for livet. Å gå til en fast trening betyr mye for mange, og dette er en effekt vi kanskje ikke hadde regnet med på forhånd, sier hun.

- Noen trodde kanskje at pensjonisttilværelsen skulle bli en rolig periode, men dette prosjektet har gitt dem et spark i retning av å være fysisk aktive. Spesielt ser vi at enkelte damer tidligere har vært fysisk aktive ved å gå turer, uten særlig høy intensitet. Men nå, i en alder av 77 år, løper de for første gang i livet. Mange føler en stor mestring, sier hun.

Kondisjon sier mye

Stensvold forteller at de sitter på unikt datamateriale om helse og funksjonalitet hos eldre.

- Det er per i dag publisert noen tverrsnittstudier med bakgrunn i dette materialet. De viser blant annet at norske eldre er mer aktive enn eldre i andre land som vi liker å sammenligne oss med, og den mest vanlige typen for aktivitet er gåing. Ellers er det stort sett prosjektbeskrivelser som er publisert i internasjonale tidsskrifter.

Tverrsnittdataene gir informasjon blant annet om kondisjon, hjertehelse og funksjonsnivå blant eldre i Norge.

Stensvold forteller at kondisjon er den fremste prediktoren på god framtidig helse.

- Kondisjon sier mer om helse enn hva blodtrykket kan fortelle oss. Tverrsnittstudier viser at de med god kondisjon lever lengre og er friskere enn de med dårlig kondisjon.

Hun håper Generasjon 100 skal gi svar på om det er økt O2-opptak som er best eller trening generelt.

- Vi håper også å få svar på hvem trening er bra for - vi vet jo at enkelte ikke responderer på trening, sier Stensvold.