Lite karriereutbytte av fagskoleutdanning

Fagskoleutdanningen i helse og sosialfag er lite anerkjent, og karriereutbyttet er beskjedent, viser en ny rapport.

Hvorfor tar arbeidere i pleie- og omsorgssektoren fagskoleutdanning?

Det har en ny rapport forsøkt å belyse. Karriereutbyttet er nemlig beskjedent, viser rapporten.

– Ut fra vår undersøkelse og andre tilgjengelige data er det vanskelig å se at fagskoleutdanning skaper karrieremessig oppdrift for fagarbeidere i helse og sosial, sier forsker Håkon Høst.

Det er heller ikke tegn til at fagskole i helse og sosial har blitt gitt anerkjennelse dersom kandidatene ønsker å gå videre i høyere utdanning.

Frem til nå har fagskole i seg selv ikke en gang gitt generell studiekompetanse. Dette til tross for at videreutdanningene på ulike måter overlapper med deler av høyskolepensum innenfor vernepleie eller sykepleie.

Samtidig viser undersøkelsen at deltakerne lærer mye, og utdanningen mest sannsynlig bidrar til økt kvalitet i pleie og omsorgstjenestene.

Staten ved Helsedirektoratet initierte i 2003 etableringen av utdanningstilbud under den nye fagskoleloven. Fagskoleutdanning skulle gjøre det lettere for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og senere helsefagarbeidere, å «klatre på karrierestigen». Utdanningen skulle, som de øvrige fagskoleutdanninger, ligge på et nivå over videregående opplæring.

Det er søkernes egne behov for faglig fordypning som gjør at de tar fagskoleutdanningen.

– Det som ser ut til best å forklare hvorfor hjelpepleiere og helsefagarbeidere tar fagskole, er at det dekker den enkeltes behov for å lære mer, for å kunne bli tryggere, yte bedre og dermed også oppnå en større grad av jobbtilfredshet, står det i rapporten.

Les hele rapporten her.

For mer informasjon, kontakt
Håkon Høst, forsker 1, Grunnopplæring
haakon.host@nifu.no
(+47) 997 09 945