Oslofjorden under lupen

Som en parasitt ligger den lille boksen der, krøpet inn gjennom skroget på et rutegående skip, og sladrer om havet minutt for minutt. Temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll og partikler måles av sensorer i boksen og sendes rett inn til et kontor i Oslo, der vannforskerne sitter parat og overvåker fjorden som leder inn mot hovedstaden.

Mange år med overvåking

Fjorårets data er nå ferdig fordøyd og analysert, og all den informasjonen som ble innhentet på tokt med G. M. Dannevig, under dykketurer i fjæresonen og med den såkalte ferrybox-en integrert i skipsskrog, er nå bearbeida og blitt publisert i en ny rapport. Årets rapport føyer seg inn i en rekke av 10 årsrapporter over overvåkinga av Ytre Oslofjord, som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har publisert siden de og Havforskningsinstituttet (HI) fikk ansvaret for målingene i 2007. 

- Overvåkinga er avgjørende for å kunne si noe om tilstanden i det marine miljøet i Oslofjorden, slik at vi kan oppdage og forebygge miljøproblemer, sier prosjektleder og marinbiolog Mats Walday ved NIVA.

Overvåking er i tillegg en forpliktelse Norge har under EUs vanndirektiv. Å oppnå god økologisk tilstand i alle landets vannforekomster er blant direktivets mål.

Mer næring i vannet og færre dyr på bunnen

De fysiske og kjemiske forholdene i Oslofjorden bestemmes både av prosesser ute i Skagerrak og i Nordsjøen, samt av det som renner ut i fjordens mange tilløpselver; avrenning fra industri, jordbruk og avløpsvann fra befolkningen gir et kraftig miljøavtrykk av menneskelig aktivitet. Jordbruk er den største menneskeskapte kilden til næringssalter i Oslofjorden, og Glomma er den desidert største bidragsyteren. Næringssaltene stammer hovedsakelig fra kunstgjødsel, og når det regner, vaskes de ut fra jorda og havner i fjorden, noe som kan gi økt algevekst og påfølgende uheldige konsekvenser for vannmiljøet.

>> Les mer: Overgjødsling og varmere vann kan bety trøbbel i Skagerrak

- Den økte algeveksten kan føre til endringer i fjordens artssammensetning. Enkelte algetyper er nemlig i stand til å utnytte næringstilskuddet raskere enn andre, og vokser på bekostning av dem, forklarer Walday, og fortsetter:

- Sterk algevekst kan dessuten lede til uvanlig stor nedbryting av biologisk materiale i bunnområdene. Nedbrytingen krever så mye oksygen at det kan bli oksygenmangel på bunnen, og det blir færre bunndyr der nede.

Befolkningsvekst

Sett under ett viser overvåkingen at Oslofjorden er påvirka av næringssalter, stor algevekst og lite oksygen på bunnen, særlig i de sidefjordene som har høye fjordterskler som hindrer utskifting av vann. Men hvilken vei går utviklinga i dag? Blir det bare verre, eller gjør renseanlegg og gjødslingsnormer jobben sin? På bakgrunn av dataene de har samlet inn, beregnet forskerne fra NIVA og HI hvordan tilførslene av nitrogen og fosfor var fordelt på de ulike utslippskildene.

- For bare noen få år siden slapp industrien ut like mye næringssalter i Oslofjorden som befolkningen. Men nedleggelser av industrianlegg rundt Ytre Oslofjord har ført til at disse utslippene går ned, forklarer Walday.

Les også: Aldri så svalt at det ikke er godt for noe

Utslipp fra befolkning og jordbruk ser derimot ut til å øke. Tilførselen av nitrogen via elvene var betydelig større i Glomma, Drammenselva og Numedalslågen i 2015 enn tidligere år, og det samme gjelder tilførselen av fosfor i Numedalslågen og Drammenselva. Med myndighetenes ambisjoner om 20 % økning i landbruksproduksjonen innen 2030 ligger det dessuten an til ytterligere økte utslipp, dersom landbrukspraksisen ikke endres. Samtidig stiller en stadig voksende befolkning rundt Oslofjorden større krav til kapasitet i renseanleggene for avløpsvann. De fleste store renseanlegg har teknologi for å rense kloakken for fosfor, men det er få som kan rense nitrogen. Utslippene av begge næringsstoffene hadde økt i 2015.

Mindre dyptvoksende tare

Også på dette området har dessuten klimaendringer en finger med i spillet. Hyppigere og kraftigere nedbør skyller mer partikler ut i fjorden, og det blir dårligere sikt i vannet. Partiklene synker ned på bunnen der vannmassene har roet seg tilstrekkelig ned, og i store nok mengder kan sand- og leirpartiklene dekke til den harde fjellbunnen. Makroalger, slik som ulike typer tare, trenger et hardt underlag å feste seg på; de kan ikke leve der bunnen er nedslammet av partikler. Walday og kollegene undersøkte om det er blitt noen endring i hvor dypt makroalgene vokser.

- Det er generelt blitt en forverring i makroalgenes nedre voksegrense, sier Walday, og forklarer hvorfor de tror det er blitt slik:

- Hovedgrunnen er at vannets gjennomsiktighet er blitt dårligere. Dermed blir det mindre lys til algevekst nedover i dypet.

Men nedslamming av fjellet kan også ha innvirkning på nedre voksegrense for makroalger, legger Walday til. Høyere opp i vannsøyla sørger bølgebevegelser i vannet for at partiklene som er ført ut med elvene blir vaska bort, mens lenger nede kan det ha samla seg så mye partikler at makroalgene ikke klarer å feste seg.

Men vannkvaliteten er ikke så verst!

Men på tross av alt dette: Tilstanden i Oslofjorden er ikke bare dyster. Selv om det er store variasjoner, ble den samlete vurderingen for miljøtilstanden beregnet til mellom ”moderat” og ”svært god” på alle stedene i Ytre Oslofjord som forskerne undersøkte, med unntak av Frierfjorden ved Porsgrunn, Drammensfjorden og Iddefjorden ved svenskegrensa. Disse tre lider av oksygenmangel på bunnen, men om det kommer en vannutskifting som er like god som i 2010, ser fremtiden lys ut i alle fall for noen år til.

Les også: Liten fjord med store utfordringer

Referanse:

Walday, M; Gitmark, JK; Naustvoll, LJ; Selvik, JR (2017): Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2016. NIVA-rapport 7169.