Ny rapport om konsekvenser av havforsuring i Arktis

Havforsuringen i arktiske havområder forventes å føre til store økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser i de kommende tiårene – både lokalt og globalt.

Det kommer frem i en ny rapport utført av Arktisk råds arktiske overvåkings- og evalueringsprogram (AMAP), presentert i oktober på Arctic Biodiversity Congress i Rovaniemi, Finland. Rapporten er en oppdatering av en vurdering fra 2013 og presenterer kjemiske, biologiske og sosioøkonomiske konsekvenser av havforsuring.

Professor Richard Bellerby, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), er hovedforfatter av AMAPs ferske rapport.

– De arktiske farvannene gjennomgår en hurtig og omfattende forsuring. Hovedårsaken er havets opptak av karbondioksid (CO2) som slippes ut i atmosfæren fra menneskeskapte aktiviteter, sier Bellerby.

Havforsuring er en betegnelse for endring mot lavere pH-nivå i havet som følge av økt mengde karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Klimagasser gir surere hav, og utslipp av disse er altså den største påvirkningsfaktoren for at havet forsures. Kaldt vann trekker til seg mer CO2 enn varmt vann, og de arktiske farvannene er derfor spesielt sårbare for havforsuring, forklarer Bellerby.

– Forsuringen vil etter all sannsynlighet få store konsekvenser for de marine økosystemene i Arktis, sier NIVA-forskeren.

Enkelte arter kan utryddes

Havforsuringen kan ha både direkte og indirekte påvirkninger på marine organismer. Noen organismer vil vinne på endringene, mens andre vil tape, lyder en av konklusjonene.

– Det er sannsynlig at noen marine organismer vil reagere positivt på et surere havmiljø, mens andre vil reagere negativt – noe som muligens vil føre til lokal utryddelse, sier Bellerby.

For bedre å forstå de sosioøkonomiske konsekvensene av havforsuringen, har AMAP bestilt flere regionale casestudier for å undersøke hvordan endringen i havkjemi kan påvirke havressurser og økonomier i nordlige områder. I den nye rapporten presenteres funn fra fem casestudier: norsk tang og kråkeboller, torsk i Barentshavet, rekefiske ved Grønland, fiskerisektoren i Alaska, samt arktisk torsk i vest-kanadisk Arktisk.

Ifølge AMAP-rapporten er det behov for mer overvåkning og forskning som ser på hvordan det marine økosystemet i Arktis responderer på ulike endringer i miljøet.