Vannet i norske innsjøer er blitt brunere, men likevel bedre

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

Det er ikke en liten oppgave å undersøke tusen innsjøer spredt over hele Norges land i løpet av et par måneder. Men, for å gjøre opp status, mobiliserte norske forskere, anført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) både høyt og lavt, for å gjennomføre en omfattende undersøkelse av Norges innsjøer.

– I 2019 ble det gjennomført en undersøkelse av tusen utvalgte innsjøer over hele landet. Da var det 25 år siden forrige gang. Målet var å få et representativt «øyeblikksbilde» av kjemisk vannkvalitet i Norge og hvordan den har endret seg siden 1995, da vi gjorde en lignende undersøkelse, sier Øyvind Garmo i NIVA.

Undersøkelsen, gjerne kalt tusensjøersundersøkelsen, ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet og er den mest omfattende i sitt slag i Norge. Prøvene skulle helst tas sent på høsten, før isen la seg. Det byr på visse utfordringer i et land som spenner over 2469 høydemeter og 13 nordlige breddegrader. Helikopter ble derfor brukt for å rekke over alle.

Det kanskje viktigste forskerne fant ut av, er at vannet er mindre surt, har mindre nitrat og er generelt mindre forurenset av tungmetaller enn det som var situasjonen for 25 år siden.

I tillegg er det påfallende at vannet har blitt brunere i nesten hele Norge.

Ren luft = rent, men brunere vann

Den største positive endringen for norsk natur siden 1990-tallet, er at luftforurensingen er kraftig redusert. Trolig kan vi takke internasjonale avtaler om reduserte svovelutslipp til atmosfæren for dette.

Bedre luftkvalitet virker også inn på vannkvaliteten.

– Vi visste på forhånd at det har vært store endringer i mange viktige miljøfaktorer. Sur nedbør har gått kraftig tilbake og er nå nede på nivåer vi hadde rundt 1920-tallet. Utslipp av giftige tungmetaller som bly og kadmium til miljøet er redusert. Det er gledelig at vi nå ser at dette slår ut for helsetilstanden av innsjøer over hele Norge, forteller Garmo.

At landets innsjøer generelt er blitt brunere, henger faktisk sammen med at luften er renere. En årsak til den økte fargingen av vann, skyldes nemlig reduksjonen i sur nedbør – et miljøproblem som tidligere truet både fisk og skog.

– Mindre sur nedbør har gjort sitt til at mer oppløst organisk materiale, det vi kaller humus, har havnet i vannet i disse områdene. Dette fører til at vannet blir brunere, forklarer NIVA-forsker Heleen de Wit.

Tatt av vinden

Forurensning av kvikksølv er ett av de største miljøproblemene i Norge. Her er det usikkert om dagens situasjon er bedre enn på 1990-tallet, siden kvikksølv ikke var inkludert i forrige undersøkelse. Sikkert er det imidlertid at i mange vann i skog, fjell og hei kan stor fisk inneholde så mye kvikksølv at det ikke er bra å spise for mye av den.

Dette gjelder ikke bare for mennesker, men også dyr som lever av fisk, som otere og havørn.

Kvikksølv er spesielt vanskelig å gjøre noe med, siden det er flyktig, og flyttes overalt med vind og nedbør. Det er noe av grunnen til at det er mye kvikksølv langt nord.

Mindre næring til alger

Også nitrat kommer luftveien, via langtransportert nitrogen. Årsaken til at nitrat har gått ned de seneste årene, skyldes trolig flere faktorer – blant annet mindre utslipp og endringer i klima, og skog som vokser raskere.

– Mer vegetasjon betyr større behov for nitrat, og derfor antageligvis mindre lekkasje til vann. Kortere vintere og mindre snø betyr trolig at nitrat, som pleier å bli «hengende» i snø for så å bli kjapt vasket ut under snøsmeltinga, nå har en større sjanse til å bli igjen i jordsmonnet, sier de Wit.

Nitrat er et viktig næringsstoff for det som vokser i vann. Alger i saltvann er spesielt følsomme for tilgangen på nitrat. Ved kysten er det elvene som transporterer nitrat til havs, og NIVA-forskerne tror derfor at nedgangen i nitrat er gode nyheter for kystvann.

Ikke bare god stemning

Hovedfunnet i denne undersøkelsen er altså en markant reduksjon i forsuringspåvirkning og forsuringseffekter. En rekke parametere har endret seg i takt med denne reduksjonen, framfor alt de forsurende forbindelsene sulfat og nitrat.

– Effekten av dette er at pH er økt, og giftig aluminium har gått ned. Aluminium setter seg på gjellene og gjør at fisken får problemer med pust og saltbalanse i kroppen. Spesielt småfisk er sensitive. Så mindre aluminium betyr at vannet er mindre giftig for fisk og andre forsuringsfølsomme organismer, sier de Wit.

Selv om mye er bra, påpeker NIVA-forskerne at det store områder i Sør-Norge fremdeles er sterkt påvirket av forsuring. For Sørlandet er det viktig å merke seg at pH fortsatt er lav, på tross av at det er funnet en markant pH-økning i nesten samtlige innsjøer i regionen fra 1995 til 2019. Dette kommer av at Sørlandet ligger nær store utslippskilder og har en berggrunn som forvitrer sakte og gir lav tålegrense for forsuring.

NIVA-forskerne påpeker at data fra tusensjøersundersøkelsen også kan brukes i andre sammenhenger, som for eksempel forskning om innsjøers betydning for klimaendring.

– Innsjøer slipper ut mye klimagasser. Vi i NIVA har i samarbeid med Universitetet i Oslo gjort noen tilleggsmålinger som vil brukes for å forstå mer av innsjøprosesser som bidrar til utslipp av CO2 og metan, forklarer de Wit.

En julegave til norsk miljø

En gladnyhet sett med norske miljøøyne er at nikkelverket i gruvebyen Nikel, rett over grensen mot Russland, ble lagt ned til jul. Selv om utslippene har blitt betydelig mindre siden 1980-tallet, er anlegget en av Europas største utslippskilder for svovel til luft.

– Dette kommer vi til å se en positiv betydning av. I tillegg til svovel har det blitt sluppet ut store mengder tungmetaller som kobber og nikkel. Dette har satt sitt preg på vannet både i form av forsuring og økte konsentrasjoner av kobber og nikkel. Det blir spennende å se hvor raskt endringene vil skje framover, avslutter Garmo.

Referanse

Atle Hindar, Øyvind Garmo, Kari Austnes, James Edvard Sample (2020) Nasjonal innsjøundersøkelse 2019. NIVA-rapport 7530-2020. Miljødirektoratet rapport M-1876|2020