Skip to main content

Emballasjen minskar matsvinn

Pressemelding   •   feb 04, 2014 12:24 CET

Kvar nordmann kastar i gjennomsnitt 51 kg mat i året, eller over 25 prosent av matvarene me kjøper. Mykje av dette matsvinnet kunne vore hindra med val av rett pakking og oppbevaring av matvarene.

I eit ikkje alt for langt historisk perspektiv vart mat i Norge omsett utan noko form for pakking, ofte direkte frå bonde eller matprodusent. Elles vart mat selt frå torg eller matmarknader, slik det framleis er vanleg i utviklingsland. Seinare har krav til effektiv produksjon og omsetjing i vår del av verda ført til utvikling av industrielle pakkeløysingar for å ivareta mattryggleik, lagringsevne og kvalitet.

Ei vanleg oppfatning er at matvarer er over-emballerte. Men sanninga er at meir emballering vernar maten og ofte er betre for miljøet.

Kjøt er eit eksempel på ei matvare som lett blir skjemd. I denne kategorien finst for eksempel biffar, kotelettar og kjøtdeig. For at forbrukar skal bli freista til å kjøpa kjøt, bør det ha ein raud farge. Så bakterievekst med lukt eller misfarging kan begge vera årsak til at kjøt ikkje kan seljast meir.

Uemballert kjøt vil kunna oppbevarast frå nokre timar til fire-fem dagar, avhengig av forureiningsnivå på råvara og lagringstemperatur. Enkel svøping av kjøtet i oksygen-gjennomtrengjeleg film stoppar uttørking, men aukar ikkje lagringsevna vesentleg. Modifisert atmosfære betyr at luft er erstatta med dei same gassane som luft, men i andre blandingsforhold. Pakking i ei gassblanding med mykje oksygen skapar ein frisk raud farge på kjøtet innleiingsvis, og gjev ei lagringstid med kjøling på åtte-ti dagar.

Lagringstida kan aukast til 15-20 dagar med bruk av vakuum. Med vakuum-metoden blir luft erstatta med oksygen som gjer det vanskelegare for bakteriar å veksa. Fargen på kjøt i vakuum er mørkeraud, men skiftar til frisk raud når vakuum-pakka blir opna og oksygen slepper til. Aller lengst lagringstid for kjøt kan ein få med pakking i gassblandingar med 60 til 100 prosent karbondioksid (CO2). Denne gassen trekker lett inn i kjøtet, minkar kraftig veksten av mange skadelege bakteriar og gjev ofte lagringstider på over 20 dagar.

I norske butikkar kan forbrukar i dag finna alle desse formene for pakking av kjøt. Ved å velja pakkar av kjøt med god lagringsevne, kan både produsent, butikk og forbrukar bidra til å minka matsvinnet. Kostnadane med å oppgradera pakkinga og forlengja levetida for kjøtet er små samanlikna med gevinsten på mindre matsvinn og betre miljø. Som forbrukar kan du minska matsvinn av kjøt ved å velja pakkar med lang haldbarheit og halda temperaturen i kjøleskåpet låg.

Tørkar ut
Frukt og grønsaker er eksempel på andre matvarer som held seg lengre med rett emballasje og oppbevaringstemperatur. Dei inneheld 80-95 prosent vatn, og er svært utsette for uttørking. Høg lagringstemperatur aukar vasstapet og svinnet ytterlegare. Tilrådd luftfukt for oppbevaring av dei fleste typar frukt og grønsaker er over 90 prosent. I kjølediskar kan luftfukta liggja på 60 til 90 prosent, medan den for diskar utan kjøling kan liggja på 40-50 prosent og så lågt som 30 prosent. Låg luftfukt fører til at frukta og grønsakene tørkar ut, dei blir seige, får ei skrukkete overflate eller visnar. Plastemballasjen fungerer som ei fuktbarriere, og hindrar vandringa av vatn frå produktet til lufta.

Gulrøtene utan pose som låg i kjøleskapet tapte litt vekt, men på langt nær så mykje som gulrøtene utan pose som vart oppbevarte ved romtemperatur. Etter 13 dagar var desse gulrøtene heilt inntørka og gjekk i søppelbøtta. Gulrøtene ved romtemperatur i pose hadde ikkje tapt vekt, og figuren til venstre viser kor godt emballasjen verna gulrøtene mot uttørkinga. Gulrøtene ved romtemperatur var derimot slimete etter 13 dagar og kunne ikkje etast.

Bør pusta
Det er også viktig at emballasjen til frukt og grønsaker pustar nok slik at produkta ikkje «kvelast». Viss ei frukt eller ein grønsak blir lagt i ein heilt gasstett pose eller behaldar, vil dei bruka opp alt oksygenet i posen og produsera CO2-gass. I denne atmosfæra tåler dei ikkje å liggja for lenge utan at dei byrjar å bli slimete og lukta vondt. For å unngå dette har mykje av emballasjen til frukt og grønsaker usynlege små eller store synlege hol.

Rett oppbevaringstemperatur frå hausting fram til konsum er den enklaste måten å halda på god kvalitet på frukt og grønsaker lengst mogeleg. Optimal temperatur er ikkje den same for ulike frukt og grønsaker. Sjølv om det finst mange tips for kva som er beste lagrings­temperatur, har dei fleste forbrukarar sjeldan andre lagringsstader enn kjøleskåp (ideelt under 4 grader) og kjøken med romtemperatur på 20-24 grader.

Produkt som banan, agurk, mango, ananas, fersken, grøn paprika og tomat trivst best i temperaturområdet 7 til 15 grader. Desse produkta blir dermed ofte oppbevart for kaldt, noko som kan gi kuldeskadar, eller for varmt som fører til raskare nedbryting. For bananar er optimal temperatur 13 til 15 grader, då held fargen på skalet, smak og tekstur seg best. Skalet på bananen blir brunt i kjøleskap, men fruktkjøtet er kvitt og bananen er framleis god på smak. Ved lagring i romtemperatur blir bananen fort brun i skalet, mjuk og overmoden, men han held seg betre viss han ligg i plastpose.

For å redusera matsvinn kan du som forbrukar syta for å lagra frukt og grønsaker på rett temperatur, verna dei mot støtskadar og mot uttørking ved å la dei ligga i den originale plastemballasjen eller du kan legga dei i ein vanleg frysepose.

Fakta om forskningen
Arbeidet er utført i det strategiske forskingsprogrammet «Bærekraftig matemballering»som eit av Nofima sine 10 program finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. I dette programmet blir det fokusert på utprøving av emballasjemateriale og pakkemetodar som gir høg kvalitet og optimal lagringsevne for ulike matvarer, i tillegg til reduksjon av matsvinn. Deler av prosjektet er gjort i samarbeid med det nyleg avslutta prosjektet «Food waste prevention in the value chain», som vart finansiert av Norges forskningsråd.

Saken har også stått på trykk i Aftenposten Viten.

Om Nofima

Nofima er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 380 ansatte. Årlig omsetning er rundt 530 millioner kroner.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar