Skip to main content

Poteten – ingen varm potet

Pressemelding   •   mai 22, 2014 15:05 CEST

Har poteten fått et ufortjent dårlig rykte? Ja, mener matforsker Simon Ballance i matforskningsinstituttet Nofima – Poteten er sunnere enn du kanskje tror, og et viktig bidrag i et balansert og variert kosthold, sier han.

Poteten har en viktig rolle som moderat karbohydratkilde. I tillegg inneholder poteter mange andre viktige næringsstoffer som, kalium, vitamin C, kostfibre og folat.

Glykemisk indeks (GI) kan være misvisende
Poteter inneholder omtrent 80 prosent vann og 20 prosent karbohydrater. Disse karbohydratene er såkalte tilgjengelige karbohydrater, det vil si at de har potensiale til å heve blodsukker. For nykokte poteter er karbohydratene nesten utelukkende i form av gelatinisert stivelse, som er en lett fordøyelig
glukosekilde.

Når GI-studier måler i hvilken grad tilgjengelig karbohydrat i en matvare øker blodsukker, måler de kun karbohydratene og setter ikke disse i relasjon til hvor stor andel av matvaren som utgjøres av andre næringsstoffer eller vann.

For poteter, som inneholder ca. 80 prosent vann, gir dermed GI-målingene et oppblåst bilde av potetenes påvirkning på å heve blodsukkeret. Det vil være mer relevant å se på blodsukkerendringer ut fra total mengde fortært potet.

– Du må for eksempel spise 3-4 ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blodsukkerheving , sier Simon Ballance.

En del av et måltid
Selv i det usannsynlige tilfellet at en typisk porsjon av nykokt potet spises alene, og ikke sammen med andre matvarer, vil potensialet for en blodsukkerøkning være høyst moderat sammenlignet med andre vanlige stivelsesholdige matvarer.

Nå er det imidlertid slik at kokte poteter sjelden spises alene, og matvarene de spises sammen med inneholder gjerne betydelige mengder protein og fett. Dermed er potensialet for økt blodsukker ytterligere redusert fordi magen tømmes saktere.

Forskjell på varm og kald potet
Det er ingen store forskjeller i potensialet for økning i blodsukker mellom ulike potetsorter, men kokte, kalde poteter har mindre lett fordøyelig stivelse enn nykokte poteter. – En rimelig hypotese er at virkningen på blodsukkeret når du spiser kald lagret potet, som i for eksempel potetsalat, er mindre enn når du spiser nykokte poteter, sier Simon Ballance. Også for kalde, kokte poteter blir størstedelen av glukosen i kalde, kokte poteter tatt opp i blodet, men dette skjer saktere og dermed blir økningen i blodsukkeret redusert. Varmes de kalde potetene opp igjen går imidlertid stivelsen tilbake til sin opprinnelige og lett fordøyelige form.

Fakta om Nofimas forskning på potetens helseeffekter og glykemisk indeks
Nofima bedriver omfattende forskning på helseaspekter ved kostfiber og stivelse i havre, bygg og poteter. Denne forskning er koblet til det fireårige strategiske forskningsprogrammet Mat for bedre helse - kostfiber og glykemiske karbohydratet, og finansiert av FFL (Fondet for forskningsavgift på
landbruksprodukter).

Viktige deler av Nofimas potetforskning er også finansiert gjennom prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter», der Bioforsk er prosjektleder. Dette prosjektet er finansiert av FFL/JA (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsmidler over jordbruksavtalen) samt samarbeidende
bedrifter. De er Bama, Gartnerhallen, Totenpoteter, Produsentpakkeriet
Trøndelag, Tromspotet, Strand Unikorn, Norgro, Hoff, KIMs Norge, Fjordland,
Fjordkjøkken, Yara, Bayer, Syngenta, Tomra og Nordgrønt.


 

Om Nofima

Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Instituttet har om lag 380 ansatte og en årlig omsetning på rundt 530 millioner kroner.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Vedlagte filer

Word-dokument

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar