Skip to main content

Stor laksesmolt produserer mer sunt fett

Pressemelding   •   mai 13, 2014 08:00 CEST

Oppdrettslaks er rik på fett, men den har mindre marint omega-3 i fileten enn tidligere fordi en høy andel av fiskeoljen i fôret har blitt erstattet av planteolje. Forskere har funnet en måte å stimulere oppdrettslaksen til selv å omdanne planteolje i fôret til marint omega-3.

Med det kan oppdrettslaksen gå til å bli en netto produsent av marint omega-3.

Naturlig evne
Laks har en naturlig evne til å omdanne omega-3 fettsyrer fra planter til de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Denne evnen er høyest før smoltifisering. Smoltifisering er tidspunktet da laksen er fysiologisk klar til å flytte fra ferskvann til sjøvann, som i naturen er å bli med elvestrømmen ut i havet. Denne evnen har forskere i matforskningsinstituttet Nofima utnyttet.

De ønsket å finne ut av om det er mulig å bevare oppdrettslaksens evne til å omdanne omega-3 fettsyrer ved å utsette smoltifisering og holde fisken lengre i ferskvann. I dagens lakseoppdrett er det vanlig at laksen smoltifiserer og overføres til sjøvann før den blir 100 gram.

To grupper laks fikk samme fôr
Lys styrer laksens tidspunkt for smoltifisering, og lysstyring ble derfor brukt for å danne en gruppe laks som ville smoltifisere tidlig (85 gram), og en gruppe som ville smoltifisere sent (400 gram). Etter at laksen på 85 gram ble overført til sjøvann, fikk all laks fôr der kun 10 prosent av fettet kom fra fiskeolje og 90 prosent fra rapsolje.

For fôr i kommersielt oppdrett var tilsvarende tall i fjor på cirka 35 prosent fiskeolje og 65 prosent rapsolje i snitt, i følge en undersøkelse Nofima har gjort blant de tre største fôrselskapene.

Stor smolt – mye omega-3
Resultatene fra forsøket viste at laksen som hadde gått i ferskvann til den var 400 gram, hadde høyere andel marine omega-3 fettsyrer enn laks som hadde gått i ferskvann til de var 85 gram og deretter i sjøvann frem til 400 gram. For disse to gruppene laks var andel marine omega-3 fettsyrer henholdsvis 9,2 og 7,5 prosent av totale fettsyrer. Det er dermed vist at det er mulig å bevare laksens evne til å omdanne omega-3 fettsyrer fra planter til marine omega-3 fettsyrer ved å utsette smoltifisering og holde den lengre i ferskvann. Da produserer den totalt sett mer marint omega-3.

‒ Dette er et viktig funn siden innhold av de sunne marine omega-3 fettsyrene i oppdrettslaksen er sentralt for oppdrettslaksens egen helse og for sunnheten til lakseproduktet vi spiser, sier forsker Tone-Kari Knutsdatter Østbye i Nofima.

Oppdrettsnæringen er positiv
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er oppdragsgiver for prosjektet. FHFs fagsjef i Havbruk, Kjell Maroni, tror produksjon av større smolt i ferskvann er aktuelt for flere i oppdrettsnæringen:
 
‒ Mange bedrifter i havbruksnæringen har en strategi der deler av smoltproduksjonen holdes i ferskvann til de blir større enn det som har vært vanlig smoltstørrelse de siste årene. Dette gir kortere vekstperiode frem til slakting, og bidrar til mindre risiko for blant annet påslag av lakselus. Dersom denne strategien også kan bidra til økt utnyttelse og egenproduksjon i laksen av omega-3 vil dette være positivt.

Forskerne ville også undersøke om det er forskjeller mellom ulike laksefamilier i evnen til å omdanne omega-3 fra planteolje til marine omega-3 fettsyrer, og hvordan laksefamiliene reagerer på utsatt smoltifiseringstidspunkt.

Gen for omega-3
Laks ble derfor plukket ut på bakgrunn av ett eneste gen som styrer produksjonen av enzymet delta-6-desaturase. Dette enzymet er kjent som en nøkkel i omdannelsen av omega-3 fra planter til marine omega-3 fettsyrer. For å velge ut akkurat dette genet har Nofima gjort egne forstudier og hatt nytte av informasjon fra genbanker, som er åpne databaser med tilgjengelige gensekvenser.

Forsøkene ble satt i gang etter kun en generasjon med seleksjon av laksefamilier fra avlsselskapet SalmoBreed. Laks med høyt eller lavt uttrykk av enzymet delta-6-desaturase ble valgt ut som foreldre, og det er avkommene deres som ble testet i forsøkene.

Avkom av laks selektert for høyt uttrykk av genet hadde bedre kapasitet til å produsere omega-3 fettsyrer enn avkom av laks med lavt uttrykk av genet.

‒ Gjennom studiene av genuttrykk og fettsyresammensetning har vi fått bekreftet at både lysstyring, utsett i sjø, laksens alder og genetisk bakgrunn er med på å påvirke laksens evne til å omdanne omega-3 fettsyrene, sier Østbye.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, SalmoBreed og Biomar. Prosjektleder er Gerd Marit Berge fra Nofima. Forsøkene ble utført på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra.

‒ Dette har vært et givende tverrfaglig arbeid da vi har kombinert kunnskap innen ernæring, avl, og bioteknologi i Nofima, og samarbeidet tett med avlsselskap og fôrselskap. Det blir det spennende resultater av, avslutter Østbye.

Om Nofima

Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Instituttet har om lag 380 ansatte og en årlig omsetning på rundt 530 millioner kroner.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Vedlagte filer

PDF-dokument

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar