Skip to main content

Statsbudsjettet: Fra familielandbruk til AS-jordbruk

Pressemelding   •   okt 06, 2016 10:29 CEST

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes

I forslaget til statsbudsjett løftes aksjeselskapene, mens unge bønders investeringsmuligheter svekkes. - Regjeringa benytter nok en gang anledninga til å angripe familielandbruket, sier lederen i Norges Bondelag.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringa å endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjeselskaper. Profilen i forslaget er bedre enn det som tidligere ble sendt på høring, men det alvorlige er at regjeringa nå gir selskaper utvida mulighet til å gå inn i drifta av norsk landbruk på bekostning av den selveiende bonden.

- I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården. Denne organiseringen danner mangfoldet av små og store gårder over hele landet. Forslaget kan være positivt for noen bønder på kort sikt, men det er risikabelt for norsk landbruk på lengre sikt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Dette forslaget føyer seg inn i rekken av forslag og endringer fra regjeringa som skal gjøre aksjeselskaper til den mest foretrukne eier- og driftsformen i norsk landbruk. I 2014 gav regjeringaaksjeselskapene utvida mulighet til å søke produksjonstilskudd, og med regjeringas siste forslag om å uthule konsesjonsloven kraftig, blir det lettere for aksjeselskaper å kjøpe norske landbrukseiendommer.

- Regjeringa angriper familielandbruket fra alle kanter. Summen av disse forslagene vil være at kapitalsterke interesser får større eierskap i norsk landbruk på bekostning av bonden og matproduksjonen. Eierstrukturene i norsk landbruk blir endra for alltid, og det er svært alvorlig, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Rammer unge bønders investeringsevne

Regjeringa foreslår også å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge, det såkalte distriktspolitiske virkeområdet. Dette er investeringsmidler som er avgjørende ikke minst for unge bønder som ønsker å satse på landbruk over hele landet, og omfatter kommuner i 16 fylker.

- Forslaget bidrar til å svekke unge bønders investeringsevne. Vi vet at det er betydelige behov for å investere i både bygninger og driftsapparat rundt om på gårdene. Her skusler regjeringa bort en mulighet til å bygge opp trygge distriktsarbeidsplasser, og svekker mulighetene for et landbruk i hele landet, sier Lars Petter Bartnes.

Han reagerer også på at regjeringa angriper ei ordning som er spesielt viktig for unge bønder i etableringsfasen.

- Landbruksministeren hevder at han er opptatt av rekruttering til landbruket. Det har jeg problemer med å tro på, når regjeringa også i år forsøker å svekke ei ordning som kommer unge bønder til gode. Å angripe unge bønders muligheter har dessverre blitt en tradisjon i denne regjeringas statsbudsjetter, og det er en tradisjon som må endres dersom vi også i framtida skal produsere trygg mat i hele landet, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Kontakt:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes tlf 900 84 576

Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen tlf 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy