Gå videre til innhold
Større inntektsforskjeller i norsk jordbruk

Pressemelding -

Større inntektsforskjeller i norsk jordbruk

Ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst men at inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk har økt. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte i dag tall over inntektsutviklingen i jordbruket fra 2014 til 2015. Resultatene viser at mens veksten er størst for de største brukene, står de mindre brukene omtrent i ro inntektsmessig.

- Tallene viser konsekvensen av en politikk som i 2014 prioriterte de store gårdsbrukene på bekostning av de mindre og mellomstore, understreker Bartnes.

- Skal vi produsere mer mat i Norge, må vi bruke jorda der den ligger. Da må vi ha et landbruk med et mangfold av gårder. Landbruksminister Jon Gunnar Dale må i kommende jordbruksmelding svare på hvordan han vil utvikle et landbruk over hele landet, sier Bartnes.

Godt vær, lav rente og gode priser gir inntektsvekst

NIBIO omtaler årsakene bak inntekstveksten, som er høye kornavlinger etter et svært godt kornår i 2015 og en markedsbalanse av svinekjøtt som gir høyere priser. Rentenedgang og høyere inntekt fra melkeproduksjon, forklarer også inntektsveksten.

- Inntektsveksten i 2015 for jordbruket er positiv. Det reflekterer verdien av et svært godt kornår på Østlandet, gode priser i markedet og god drift i Tine. For mange kornbønder på Østlandet var det gode avlingsåret etterlengtet etter et dårlig år i 2013, sier Lars Petter Bartnes.

I forhold til andre grupper, ligger inntektsnivået i landbruket fremdeles et stykke under.

Dale må ta grep i meldinga

- Forholdene bak inntektsveksten i 2015 er i liten grad styrt av landbrukspolitikk. Når Dale hittil har snakket om jordbruksmeldinga, har han lagt vekt på at han er liberalist og at det skal merkes i meldinga.

- Jeg forventer at Dale i jordbruksmeldinga heller forteller hvordan mulighetene i landbruket kan bli utnyttet til beste for forbruker og samfunnet. Da må alle brukene i Norge inkluderes, sier Lars Petter Bartnes.

Kontaktperson: Lars Petter Bartnes, tlf.900 84 576

Emner


Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Kontakter

Guri Wormdahl

Pressekontakt Pressesjef 93434200
Bjørn Gimming

Bjørn Gimming

Pressekontakt Leder 41275230
Sigrid Hjørnegård

Sigrid Hjørnegård

Pressekontakt Generalsekretær i Norges Bondelag 975 08 901
Kevin Karlsen Nordnes

Kevin Karlsen Nordnes

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver 48438886
Guro Bjørnstad

Guro Bjørnstad

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver 97506055

Om Norges Bondelag

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med over 60 .000 medlemmer, om lag 500 lokallag, 14 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Fagorganisasjon for bønder
Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." Vi forhandler hvert år med Staten om bondens inntektsmuligheter. Bondelaget mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.

Norges Bondelag
Hollendergata 5
0135 Oslo