Skip to main content

Ideologisk, ikke kunnskapsbasert reform

Nyhet   •   sep 03, 2018 13:46 CEST

TAXI nr 5 konkluderer med at ideologi trumfer kunnskap i Regjeringens arbeid med nytt drosjelovverk. Det framgår av statssekretær Werps avvisning av et vedtak i Troms fylkesting.

Om kort tid kommer Samferdselsdepartementets forslag om å fjerne behovsprøving og krav til sentraltilknytning for innehavere av drosjeløyver. En ”reform” som vil svekke tilbudet til forbrukerne, gjøre taxi dyrere og dårligere mange steder, og gi høyst usikker framtid for taxi som yrke.

(Sammendrag av sak i bladet TAXI nr 5, august 2018).

Ingenting tyder på at departementet vil komme næringens og distriktenes advarsler i møte. Tvert imot avvises et vedtak fra Troms fylkesting, gjort med 33 mot 3 stemmer den 12. juni i år.

Fylkestinget ber Regjeringen opprettholde dagens ordning med behovsprøvd løyveordning.

I sitt svarbrev fastholder statssekretær Anders B. Werp (H) at behovsprøving og tilknytningsplikt til sentral skal fjernes i hele landet.

Dermed oppheves ”samfunnsoppdraget” som H-Frp-regjeringen mente var veldig viktig, men som ble fjernet i den nye regjeringserklæringen fra Jeløya. Det skal legges til rette for et ubegrenset antall løyvehavere som kan operere på egenhånd, eller i samarbeid med ulike appselskaper. Kjøreplikt og maksimalpris fjernes.

Provoserende

NT-leder Øystein Trevland synes det er beklagelig at departementet ikke vil høre på næringen og på distriktspolitikere som forstår hva som står på spill, både tilbudet til publikum, moderate priser i pakt med utgiftene, og mulighetene til å leve av drosjeyrket.

Han er også provosert over at ”Uber-utvalget” (Delingsøkonomiutvalget) blir brukt som referanse, etter at konklusjonen derfra ble slaktet av fylkeskommuner og andre i høringen, og etter at Werp selv sa at ”delingsøkonomi er irrelevant”. Utvalget var fylt opp av inhabile tilhengere av Uber, og hadde ingen transportfaglig kompetanse.

Lavere terskel for løyver?

Trevland sier det eneste som fortsatt er spennende med forslaget, er hvilken terskel departementet vil sette for å få løyver og kjøresedler. Men også der signaliserer Werp at den skal ligge lavt.

I brevet til Troms beskriver han ”høye etableringsbarrierer” for å få løyve som et hinder for konkurransen. Behovet for mer konkurranse er hovedbegrunnelsen for forslaget. Formuleringene røper en forventning om lavere priser, også der det i dag er prisregulering. Man lærer ikke av Oslo, der det motsatte skjedde, jfr forrige sak her.

Ignorerer kunnskap

- Dette brevet bekrefter våre verste anelser, og viser at departementet ignorerer all kunnskap og erfaring om drosjemarkeder. Hvor finnes denne ”velfungerende konkurransen”? Hvor har det ført til lavere priser? Hvor ble det av samfunnsoppdraget, spør Trevland.

- Vi får se hvor langt de går, men det er klart vi må ta opp kampen mot et lovverk som vil svekke tilbudet til publikum og mulighetene til å leve av yrket, sier Trevland.

Kristelig Folkeparti vil avgjøre om regjeringen vil få flertall i saken. Taxiforbundet har fått møte med dem den 4. september. De rødgrønne partiene forventes å gå imot dereguleringen.

Fylkesting avfeies

Forslaget i Troms ble initiert av Fremskrittspartiet, men ble formelt fremmet av alle partier unntatt Høyre, som var delt på midten. Bare tre av Høyres seks representanter stemte imot, men det er disse som får medhold fra politisk ledelse i departementet gjennom Werps svarbrev.

Fylkestingets påpekning av at mange av EU-landene har antallsregulering blir avfeid med at ”Vi har ikke full oversikt over hvilke reguleringer andre land i EU har på drosjeområdet”. Det vises til at Danmark og Finland har vedtatt å oppheve behovsprøvingen.

Fylkestingets vedtak:

Fylkesordfører tok opp følgende uttalelse fremmet av FRP, V, SV, AP, SP, MDG, R og KRF:

Drosjetilbudet i fare

Det pågår for tiden endringer av Yrkestransportloven og tilhørende forskrift. På bakgrunn av dette arbeidet finner vi det nødvendig å forme denne uttalelsen

Det har kommet nye tilpasningskrav fra EU. Intensjonene er ideelle – og kanskje til og med godt ment, men beklageligvis kan konsekvensene bli katastrofale om de settes ut i praksis i et land som Norge med spredt bosetting.

Bakgrunnen for kravet er at overvåkingsorganet ESA mener det norske regelverket ikke er tilpasset reglene til EU for fri konkurranse innen EU og EØS. Samferdselsdepartementet har varslet at de vil følge pålegget fra ESA, til tross for at flere EU-land, eksempelvis Tyskland, Frankrike og Spania fortsatt har samme ordning som Norge.

Det dreier seg i første rekke om behovsprøving av drosjeløyver. Denne behovsprøvingen sørger for at det ikke blir for mange drosjer, slik at de som driver får normal inntekt, og kundene et akseptabelt tilbud. Det er fylkeskommunene som er løyvemyndighet, og dersom de mister muligheten for kontroll, frykter drosjenæringas folk at man får en overetablering av drosjer, og ingen kan ha dette som yrke, og tilbudet vil etter kort tid forsvinne i distriktet.

Det var nemlig resultatet da svenskene innførte ordningen: de store byene fikk langt flere drosjer, mens mange distrikt mistet hele drosjetilbudet sitt. Vi mener at man – særlig i distriktene – kan takke behovsplikten for at det fins et godt drosjetilbud. Ordningen innebærer nemlig også kjøreplikt, og det fører til at drosjeeierne må sørge for heldøgnstilbud, 365 dager i året. Også myndighetsbestemt maksimalpris ligger i denne ordningen.

Troms fylkeskommune ber regjeringen opprettholde dagens ordning med behovsprøvd løyveordning.