Skip to main content

​Korrupt, kunnskapsløst, eller bare kynisk?

Nyhet   •   mai 27, 2019 11:12 CEST

”De borgerlige ungdomsorganisasjonene ble ”kjøpt” først, og gjenga budskapet med slik iver og løgnaktighet at jeg aldri har sett maken til papegøyer i norsk offentlighet”, skriver Atle Hagtun. (Skjermdump fra vg.no 13/10-2017).

”Det er svært beklagelig å se at deler av denne bransjen opererer på en slik måte at man får inntrykk av at forholdet mellom pengeinteresser og byråer og politikere blir så tett at det etterlater et inntrykk av at man bedriver politisk korrupsjon”.

Dette sa Hans Geelmyuden til NRK den 19. mars i år. Det var greit at det var han som tok k-ordet i sin munn.Tanken har slått meg også.

Uttalelsen kom i sammenheng med Wara-saken og forbindelsen mellom statsministerens kontor og First House. Den er vel så relevant i vår sak. Samrøret over de siste fem årene er nærmest totalt mellom PR-bransjen, politikere, medier og næringsinteresser i dyrkingen av Uber og ”den nye delingsøkonomien”.

Deres falske fortelling nådde altså helt inn i regjeringsplattformen, og nå i et lovverk skreddersydd for ”nye aktører”.

Korrupt Uber

Ingen skal heller være i tvil om at Uber tyr til korrupsjon om nødvendig. De er under etterforskning i USA for bestikkelser i fem asiatiske land, herunder Kina og Indonesia. Pengebruken til lobbyvirksomhet i USA og andre land har vært så enorm at grensen må antas å være overskredet, i alle fall for hva vi i Norge anser som innafor. De fikk konkurrere på særvilkår.

I England ble det avslørt at statsminister Cameron var nær venn med Ubers leder, og sendte hyppige meldinger til borgermester Boris Johnsen om å legge planlagte reguleringer av ”ridesharing” på is. Det gjorde han.

Nylig kom det fram at Uber var den klart største lobbyisten i staten New York, med 6 millioner dollar i 2018, for å bekjempe vedtak om å sette tak på lisenser og kreve minstelønn for sjåførene. Den neste på lista brukte 3,7 millioner dollar.

Hvor mye i Norge?

Hvor mye har Uber i sum betalt de tre største norske PR-byråene – First House, Geelmyuden-Kiese og Gambit HK – og hva har de bedrevet alle sammen? Er det noen norske medier som vil undersøke det?

Trolig ikke. Alle de sentrale mediene har jo kjøpt Ubers budskap og gjengitt det på leder- og kommentarplass i årevis. Ingen av dem driver noen kritisk journalistikk på dette området. Sannsynligvis får vi aldri noe svar.

Men vi ser jo resultatet av strategien. Mot all logikk og anstendighet har den norske regjering programfestet ”økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten”. Det kunne like gjerne ha stått ”legge til rette for Uber i Norge”. Slik er det nye lovforslaget også tolket – av medier og deres egne politikere. 4. juni er det klart for champagnefest for PR-bransjen og alle agenter for Uber. Det blir tett med sentrale politikere fra regjeringspartiene.

Strategi

Det første pr-byråer gjør er å kartlegge interessentene i en sak, beslutningstakere, påvirkere. De som kan gjøre jobben som tilsynelatende uavhengige kilder.

Alle pro-Uber-oppslagene fra borgerlige politikere taler sitt tydelige språk. De forklarer hvorfor taxibransjen har snakket til en vegg. De borgerlige ungdomsorganisasjonene ble ”kjøpt” først, og gjenga budskapet med slik iver og løgnaktighet at jeg aldri har sett maken til papegøyer i norsk offentlighet.

Dagfinn Nordbø kunne bruke flere søndagshelsider i VG. Stortingsrepresentantene Heidi Nordby Lunde og Peter Frølich (begge H)var også tidlig på plass. Deres støtte til ulovlighetene ble premiert med opprykk for begge – som fylkesledere i Oslo og Hordaland, og hovedtalspersoner for Høyre på arbeidsliv og justis! Venstres Sveinung Rotevatn er annen av Ubers PR-agenter i politikken.

Byråd for kriminalitet

Alt i mars 2015 kom det borgerlige byrådet i Oslo, ved Stian Berger Røsland (H) og Guri Melby (V) ut med offentlig støtte og et lovforslag for særbehandling som var en ren avskrift av Ubers ønsker. Mens taxi fortsatt skulle følge den detaljerte drosjeforskriften for Oslo.

Hvor pengestrømmene har gått er umulig å si, men for meg er det korrupt nok at folkevalgte politikere går ærend for kommersielle aktørers særinteresser. Når dette i tillegg er et firma som driver ulovlig og ”konkurrerer” med dumpingpriser og skattesnyteri, er det langt over grensen for å være moralsk korrupt. Ingen av de nevnte burde ha politiske verv og makt overhodet.

Guri Melby og Sveinung Rotevatn er de fremste lederkandidatene i Venstre.

Feige ledere

Mangel på rettskaffenhet i alle de fire regjeringspartiene har vært grov hele veien. Jeg har aldri registrert en eneste klar oppfordring til Uber om å stanse piratvirksomheten i Oslo fra noen av dem. Erna Solberg møtte sjefsbølla Travis Kalanick i Geneve i 2015, og sa det ikke hun heller. En av hennes nærmeste rådgivere sa opp for å gå til Uber i Norge mens kriminaliteten pågikk! Hun har aldri hatt møte med taxinæringen i Norge.

Siv Jensen oppnevnte et ”delingsøkonomiutvalg” med håndplukkede representanter for Uber. Vi trodde Samferdselsdepartementet hadde en stødig hånd på hva som var transport og taxi, og hva som var samkjøring og deling. Men vi ble lurt.

Etter valget i 2017 kom nye folk, og vi trodde i alle fall vi kunne få dem i tale. Men før transportkomiteen hadde satt seg på stolene, sto Jon Gunnes (V) sammen med Grøvan i KrF og erklærte troskap til Ubers sak i VG.

Den endelige bekreftelsen på det hele kom da vi sendte en henstilling til partiene før de samlet seg på Granavolden, og ba dem slutte å kalle taxi for delingsøkonomi. Nei, sa Erna, Trine, Siv, Kjell Inge og alle deres nestledere. Uber-lobbyen nådde helt fram, og da var resten plankekjøring med et skreddersydd lovverk.

Saklig embetsverk?

Min egen tillit til det norske systemet har vært grunnfestet inntil det naive. Jeg sa svært lenge at – vent til saken kommer til departementet. Da kommer grundigheten og sakligheten inn. Men nei. Maken til makkverk har vi knapt sett – i selektiv kildebruk og styrte argumenter som i høringsutkastet. Så mye for det Kristin Clemet har skrytt av som ”det norske utredningsinstituttet”.

Ikke rart at Regelrådet ga en uttalelse som i realiteten var et slakt. Men hva betydde det? Ingenting. Like lite som politiet, funksjonshemmede, fylkeskommuner med bredt politisk flertall osv. Løpet var bestemt på forhånd. Høringen var en vits.

PR-byråene selger politisk innflytelse, og det har Uber fått. Helt opp i toppen. Korrupsjon i lovens forstand kan ikke bevises. Men det er mye nærmere gråsonen enn det Uber hevdet å være i forhold til yrkestransportloven.

Ja, Geelmyuden, en samlet drosjenæring har sterkt ”inntrykk av politisk korrupsjon”. Samrøret har vært totalt, og drosjesjåførene er som sagt ikke representert på Lorry.

2: Kunnskapsvegring

Min tillit og tiltro strakte seg lenge også til folk i regjeringspartiene som ikke normalt opptrer som ideologiske brushaner og populister. Også der tok jeg feil. Lista over de som sviktet oss og sakligheten er også lang. Nils Aage Jegstad og Toril Eidsheim (H) forsøkte å diskutere med oss, men klarte aldri å definere problemet de skulle løse. Bård Hoksrud var vår venn før valget i 2013, men forsvant.

Hvorfor er det umulig for politikere på høyresiden å forstå det alle drosjesjåfører vet? Gjennom alle mine snart ti år i forbundet har vi formidlet faktagrunnlag om drosjemarkeder. Forskningsrapporter fra TØI og andre, erfaringer fra andre lands dereguleringer, kriserop fra drosjeeiere og –sjåfører i Oslo på grunn av overkapasiteten. Ågerprisene fra friåkere i Stockholm.

I Ortens hode

Alt endte i betongveggen. Eller i papirkorga. De dyre drosjene i Oslo som følge av høyrebyrådenes feilslåtte klokkertro på markedsløsninger i et marked som ikke fungerer etter blårussens teoribok, ble ikke deres problem som hadde skapt det, men ”taxinæringens”.

”Kunnskapspartiene” klarte ikke å ta inn elementær kunnskap. Lederen i transportkomiteen klarer å si at ”konkurranse fungerer i midt hode”, uten evne til å se at det ikke er der taxikonkurransen pågår, men på gaten. Hvordan er det mulig? Hvordan kan vi ha en statsråd som sier at økt konkurranse, fra de 15 sentralene i Oslo i dag, skal gi ”lavere priser og et velfungerende marked”? Når all kunnskap på området sier at det blir motsatt?

Tre muligheter

Ett svar er at premissene var lagt. ”Økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten”. Da måtte alt som hindrer dette feies av veien. Et annet svar er ideologiske skylapper – hos liberalister som ikke kan forstå at ikke markedet er perfekt, og i tillegg er totalt blinde for historien og virkeligheten for dem de herjer med. En tredje er at de bare er kyniske.

De gir blaffen i forholdene for drosjesjåfører.

3: Kynisk

Det kan være en kombinasjon av alle tre, men jeg legger tyngden på det siste. Så slipper jeg å beskylde noen urettmessig for korrupsjon.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lagt ut linker fra USA, England, Australia, om hvordan Uber og Lyft driver sin virksomhet gjennom priser som ikke er bærekraftige. Turene subsidieres av investorpenger og underbetaling av sjåførene. Utallige demonstrasjoner, klager, rettssaker fra fortvilte sjåfører er omtalt i utenlandske medier. Åtte selvmord i New York.

Jeg har aldri – ALDRI – fått en eneste kommentar fra noen av de nevnte eller andre politikere fra regjeringspartiene på disse tilstandene. De forholder seg ikke til det. Tidligere partifeller i Venstre synes bare jeg skal snakke om noe annet.

Nå i mai kom en ny, grundig artikkel fra Hubert Horan som avkler Uber til skinnet. De bryr seg nok ikke om den heller.Den er meget avslørende også for det som skjedde i Norge. 

Så svaret er: Løsarbeidersamfunnet og sosial dumping er greit for denne regjeringen.

Ignorerer

De tør ikke stå for det, selvsagt. De bare ignorerer argumenter og fakta. Mens statsministeren bedyrer at regjeringen er mot sosial dumping, går inn for heltidsarbeid, at folk skal tjene en anstendig lønn på normal arbeidstid – så går hun inn for det stikk motsatte i drosjenæringen.

Dette er realiteten. Hun har sittet stille i båten og sett sine partifellers støtte til Uber gjennom tykt og tynt, og lar dem innkassere seieren gjennom en destruktiv taxipolitikk – der norske småbedrifter dolkes i ryggen. De må leve av at regnskapet på bilen og sentralen har svarte tall, hver måned, hvert år.

Men Erna vil forære deres lokale markeder i gave til en internasjonal bølle, som går med 30 milliarder kroner i årlig underskudd, og baserer seg på ”working poor” etter amerikansk modell i arbeidslivet.

I fjor høst var vi mange som håpet at Hareide skulle lykkes i sitt prosjekt for en ny regjering. Da hadde ikke denne loven vært fremmet. Hareide tapte. Tross fortid som leder av transportkomiteen og med innsikt i næringen, vil han nok lojalt følge sitt parti på veien mot høyre, og stemme for dette liberalistiske lovverket den 4. juni. Sentrum i norsk politikk er avgått ved døden.

Hva vil skje?

Det er ikke helt sikkert dette spillet krones med seier til slutt. De norske drosjeeier-eide sentralene vil vite å bite fra seg, kundevennlige, pålitelige og teknologisk avanserte som de er. Det er heller ikke helt sikkert at Uber ser seg tjent med å betale skatt, og utsette løsarbeidermodellen for norske domstoler. Alle friåkerne og nye sentraler som måtte dukke opp, kan bli flopper – med mindre de vil ha finansiering til prisdumping over tid.

Uansett er denne historien en skam for Norge og en regjering som sviktet i de helt grunnleggende verdiene: Rettskaffenhet, åpenhet, like vilkår, norsk modell i arbeidslivet.

Røvertoktet vi trodde var slutt høsten 2017, da Uber måtte avslutte tre års piratvirksomhet, fikk en enda verre del 2.0.

Min personlige konklusjon er at slike politikere må kastes ut av makt med alle demokratiske midler. Jeg vil ha Norge tilbake.

Atle Hagtun, redaktør i Norges Taxiforbund. Tidligere sekretariatsleder i Venstres stortingsgruppe. 

(Artikkelen har stått på trykk i bladet TAXI nr 3, illustrert med ni medieoppslag til fordel for Uber fra regjeringspartienes politikere. Jfr montasjen i tidligere sak på Mynewsdesk .