Skip to main content

Kraftfullt forsvar for drosjene

Nyhet   •   jun 20, 2017 09:44 CEST

Trøndelag fylkeskommune advarer mot at nye forretningskonsepter får konkurrere med etablerte næringsaktører uten å være pålagt de samme samfunnsmessige forpliktelsene og rammebetingelsene.

Kraftfullt forsvar for drosjene

LO, YS og fylkeskommunene tar kraftig avstand fra Delingsøkonomiutvalget, og peker på drosjenes viktige rolle i transportpolitikken. Det framgår av høringsuttalelsene.

Kraftigst ut går Troms fylkeskommune, som mener utvalget har gått langt ut over sitt mandat, og har kommet med et partsinnlegg for å avvikle drosjenæringen i Norge.

- Det synes tydelig at utvalgets arbeid og utredningen ikke handler om delingsøkonomi – men om ønsket om å tilrettelegge for nye aktører på bekostning av eksisterende næringer, skriver Troms

Uferdig og mangelfullt

Troms viser blant annet til utvalgets forslag om å kjøpe drosjetjenester på spesielle tidspunkter ved behov, og kommenterer dette slik: ”Her legger altså utvalget til grunn at det offentlige, for å bane vei for en uregulert virksomhet som i dag er lovstridig, skal bruke titalls millioner kroner hvert år på å kjøpe en tjeneste som i dag er gratis for det offentlige”.

Troms kan heller ikke se for seg at tjenester det offentlige kjøper, og stiller krav til, vil kunne kjøpes i et uregulert marked ”der transporten skal utføres av tilfeldige privatpersoner”.

- Utredningen framstår som uferdig, utarbeidet på et mangelfullt grunnlag og den framstår i hovedsak som et partsinnlegg for en eller flere representanter for det som feilaktig betegnes som delingsøkonomi; herunder Uber, Haxi, Lyft og AirBnb, mener Troms fylkeskommune.

Kjøreplikten nødvendig

Også Finnmark fylkeskommune er klar i sin tale: - Behovsprøvingen som en sentral del av dagens løyveordning sikrer den enkelte løyvehaver nok oppdrag til å kunne ha en inntekt å leve av. Dersom løyveordningen forsvinner, vil distriktene kunne oppleve å stå uten drosjer.

Kjøreplikten er selve garantien for at distriktene er sikret et drosjetilbud 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dersom det åpnes for delingsøkonomi, frykter man en utvikling der man setter i spill et ordnet og ryddig arbeidsliv. Det blir svært svekkede rettigheter for arbeidstakere, for eksempel innen drosjenæringen, mener Finnmark.

Samfunnsoppdrag

Akershus fylkesting anbefaler at nasjonale myndigheter foretar en helhetlig gjennomgang av organiseringen av drosjenæringen og hvor drosjenes rolle i samferdselstilbudet utredes og drøftes.

I tillegg heter det: ” Drosjene utgjør en uunnværlig del av kollektivtransporten og har et samfunnsoppdrag ved at de har plikt til å tilby transport hele døgnet, og ikke kan avvise ulønnsomme turer. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at drosjenæringen er regulert og har gode konkurransevilkår”.

Trøndelag advarer

Trøndelag fylkeskommune advarer mot at nye forretningskonsepter får konkurrere med etablerte næringsaktører uten å være pålagt de samme samfunnsmessige forpliktelsene og rammebetingelsene.

De vil også unngå at globale nettbaserte aktører får etablere dominerende konkurranseposisjoner, og dermed utkonkurrerer nasjonale aktører - som i Norge også ivaretar viktige samfunnsoppgaver. Norsk lovgivning må derfor videreutvikles på en slik måte at viktige overordnede samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas.

Yrkestransportlovens løyveordning for drosjer gir den enkelte fylkeskommune fleksibilitet til å etablere differensierte løsninger og rammebetingelser - innenfor ulike geografiske områder. Det er derfor ingen grunn til å avvikle den norske løyveordningen for drosjer, mener det nye felles trøndelagsfylket, som også advarer mot at kreative selskapsformer fører til uklart arbeidsgiveransvar, midlertidighet og underbetaling. Konsekvensene kan bli en utvikling fra tradisjonell ansettelse mot et løsarbeidersamfunn.

Går for langt

Telemark fylkeskommune sier at det kan være behov for endringer i dagens drosjemarked, men mener utvalget går for langt. - Personer som skal utføre persontransport i næringsvirksomhet, bør ha kompetanse tilsvarende løyvekurs for persontransport. I tillegg bør det dokumenteres at en ikke er skyldig offentlige skatter og avgifter, og kan stille garanti for å få løyve på tilsvarende måte som gods- og turvognløyve.

Løyveordningen medvirker til at forbrukernes interesse og trygghet ivaretas. Og det offentlige er sikret at tjenesteyter kjenner reglene blant annet om skatt og avgifter på området. Et drosjeløyve innebærer transport av personer med ulike behov, enten det dreier seg om bestilling, spot-kjøring, syketransport, skoletransport, og TT-transport. Det må derfor stilles strenge krav til utøvers profesjon. Uten krav om løyve er det en risikofaktor i forhold til publikums sikkerhet, og kunnskap om regelverk som omhandler skatter og avgifter, mener Telemark fylkeskommune.

Flere fylkeskommuner har uttalt seg. Vestfold er det eneste der et knapt flertall støtter en liberalisering.

LO for drosjer

LO støtter mindretalet si vurdering om at å køyra drosje er eit yrke, og at drosjenæringa er og bør vera ein del av kollektivtransporttilbodet i Noreg.

LO er kritisk til begrepsbruken: Utvalet har tvilt seg fram til å nytta omgrepet delingsøkonomi, samstundes avgrensar utvalet arbeidet sitt til dei delane av den nye økonomien som handlar minst om deling og mest om økonomi.

For transporttenester er situasjonen at fleire drosjeselskap allereide har utvikla appar for bestilling av tenester. Slik sett er dette ikkje anna enn ein ny konkurrent, men som konkurrerer med andre rammerføresetnader enn den tradisjonelle drosjenæringa.

LO meiner det beste vil vera å gå bort for bruken av delingsøkonomiomgrepet, og heller nytta omgrepet som EU-kommisjonen foreslår, "Samhandlingsøkonomi".

Då bransjen vart deregulert ved årtusenskiftet, var målet å få til sterkare konkurranse. Det skulle gje betre tilbod og lågare prisar. Auken i talet på løyver til fleire sentralar, gav hovudsakleg negative effektar. Ein fekk færre turar pr. bil og slik høgare eller uendra prisar. Det er naturleg. Når passasjergrunnlaget går opp, vil ikkje fleire bilar gje lågare pris til kunden

Drosjenæringa er ein viktig del av kollektivtransporten i Noreg, og skal bidra til å sikra geografisk mobilitet for personer som ikkje har tilgang til personbil, funksjonshemma, eldre osv. Drosjane har ein viktig funksjon blant anna for pasienttransport og skuletransport. Mange stader er drosjen det einaste kollektivtilbodet, skriv LO blant anna.

Frykter useriøst arbeidsliv

Arbeidstilsynet frykter en vanskeligere jobb i kampen mot useriøsitet i arbeidslivet hvis delingsøkonomien brer om seg.

«Dersom delingsøkonomien øker i omfang, og de som utfører arbeid ikke betraktes som arbeidstakere, vil dette medføre at Arbeidstilsynet ikke har tilsynsmyndighet for en økende andel av arbeidslivet», skriver tilsynet blant annet, og vil ha et lovutvalg for å vurdere arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep.

Seriøse aktører

Nye forretningsmodeller uten klare arbeidstaker- og arbeidsgiverforhold vil utfordre den norske arbeidslivsmodellen.Dette må tydeliggjøres i lovverket, skriver YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).

Om drosjemarkedet sier YS at næringen er preget av stor konkurranse og lave lønninger. Behovsprøvingen må opprettholdes for å sikre et tilstrekkelig drosjetilbud i hvert løyvedistrikt. Kravet til drosjeløyver er med på å sikre at bransjen består av seriøse aktører. Et frislipp vil gå på bekostning av sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår.YS støtter ikke at maksimalprissystemet oppheves.

Legeforeningen

Den norske legeforening mener utvalget har tatt for lett på de utfordringene delingsøkonomien representerer, og peker blant annet på svekket trepartssamarbeid, svekket fokus på, og ansvar for HMS, og at arbeid på digitale plattformer på sikt kan få ”store konsekvenser for vår velferd”.

”Vi vil særlig peke på at det i flere av avtaleforholdene i delingsøkonomien vil kunne være tvil om tilbyderen vil omfattes av arbeidstakerbegrepet rettslig sett, samtidig som det ikke vil være tvil om at det foreligger et klart misforhold i styrke mellom tilbyderne og plattformeierne”.

Fra TAXI nr 4, 2017. AH.