Samfunnsoppdraget som forsvant

Regjeringens forslag til ny yrkestransportlov avspeiler skiftet i politisk tyngdepunkt som skjedde i regjeringspartiene før og etter det siste stortingsvalget. I realiteten vant tilhengerne av Uber og ”delingsøkonomi” fram, og har nå fått det som de ville.

Alle innspill fra Norges Taxiforbund og andre i næringen er forkastet. Det samme er all drosjeforskning fra Transportøkonomisk Institutt, og rapporter fra Menon Economics, Oslo Economics og andre som har påvist betydningen av regulering for å motvirke markedssvikt i drosjemarkedene.

I stedet legges Delingsøkonomiutvalget og Konkurransetilsynet til grunn, og deres påstand om at det er fri konkurranse som er løsningen. Deres rapporter er vedlagt høringsnotatet.

Mest påfallende er dette når det gjelder Delingsøkonomiutvalget, som ble sablet ned av de fleste fylkeskommunene og en rekke andre instanser. Samferdselsministeren ignorerer alle, og i høringsnotatet nevnes de ikke med ett ord.

Faglig svakt

Som skrevet utallige ganger i TAXI, hadde Regjeringen alle innspill på bordet da den høsten 2016 kunngjorde at løyveordning og behovsprøving skulle bestå.Statssekretær Tom-Christer Nilsen (H) sa at dette var forankret i Regjeringen.

Under brevvekslingen med ESA, sto Regjeringen fortsatt fast på behovsprøvingen, og begrunnet den med drosjenes plass i kollektivtransporten – som selv i Oslo er eneste tilbud nattestid.

Da ESAs avgjørelse kom om at de ikke aksepterte begrunnelsen, valgte Regjeringen å bøye seg. Men de har selv underbygd at dette ikke var hovedårsak til å ville endre loven. Statssekretær Anders B. Werp uttalte på et møte i Drammen at liberaliseringsforslaget ville ha kommet uansett. Transportkomitéens leder, Helge Orten (H), sa på komitéens møte med forbundet i sommer at ESA-saken mest var et forstyrrende element i prosessen.

Uber-lobbyen

Det politiske skiftet hadde nemlig skjedd tidligere. Først i forbindelse med partienes programbehandling før stortingsvalget. I et felles innspill minnet Norges Taxiforbund på formuleringen i regjeringserklæringen mellom Høyre og Frp fra Sundvollen i 2013:

”Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag”.

Forbundet ba om at dette ble videreført gjennom partienes programmer, men det ble avvist av alle tre. Frp opprettholdt sine gamle formuleringer om å liberalisere all transport. Høyre og Venstre gikk enda lenger, ved å fjerne drosjene helt fra transportkapitlene. I stedet ble formuleringer om å endre løyveordningen plassert under tema ”delingsøkonomi”.

Et tydelig signal om Uber-lobbyens seier og drosjenæringens tap. Drosjenes plass i kollektivtransporten og det viktige samfunnsoppdraget forsvant, og var kanskje ikke alvorlig ment i utgangspunktet?

Utvidet regjering

På ny ble dette ideologiske skiftet til fordel for Uber stadfestet da den nye regjeringen av H, Frp og V skrev ”Jeløya”-plattformen høsten 2017. Også der forsvant ethvert spor av drosjer som kollektivtransport med samfunnsoppdrag. I stedet kom programerklæringen om ”mer delingsøkonomi i persontransporten”.

Under Høyres og Venstres landsmøter sist vår, behandlet begge partiene større dokumenter om digitalisering, ledet av henholdsvis stortingsrepresentant Peter Frølich (H) og statssekretær Sveinung Rotevatn (V). Begge førte til medieoppslag der hovedsaken var å legge til rette for Uber.

Intet forsvar

I møte med næringen har ingen i regjeringsapparatet forklart eller forsvart denne endringen. Tvert imot har de bagatellisert betydningen av den. Senest statssekretær Anders B. Werp (H) da han på bransjeforumet i vår sa på spørsmål at ”delingsøkonomi er irrelevant” under arbeidet med nytt lovverk.

På NTs landsmøte i Sandefjord i oktober 2017, forsikret samferdselsministerens representant, politisk rådgiver Rikard Gaarder Knutsen (Frp) om at ”et viktig samfunnsoppdrag” sto ved lag for departementets politiske ledelse.

Men når samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) presenterte lovforslaget, var det oppfølging av Delingsøkonomiutvalget som var hovedbasis.

Og den som leter etter drosjenes plass i kollektivtransporten eller ”et viktig samfunnsoppdrag” i høringsdokumentet på 100 sider, leter forgjeves.

AH

(Fra bladet TAXI nr 6, 2018)