Skip to main content

​Schizofrent forbrukerråd om taxi

Nyhet   •   mar 04, 2019 14:43 CET

Forbrukerrådets taxikonferanse i 2014, der daværende NT-leder Knut Thomassen møtte direktør Randi Frøyland, viste blant annet hvor galt det gikk med deregulering i Amsterdam. Nå støtter rådet det som gikk galt der.

Forbrukerrådet støtter liberaliseringen, men mener det må ”korrigeres” for de uheldige virkningene som det vil skape.

Hva disse ”korrigeringene” skal gå ut på sies det ikke noe om. Rådet er også opptatt av økt trygghet, men vil samtidig slippe løs ”delingsøkonomiplattformer”, utvanne samkjøring og helst fjerne kravet til løyve.

I hovedsaken om behovsprøvingen heter det i rådets høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet:

”Forbrukerrådet er enig i at behovsprøvingen utgjør et etableringshinder, og hindrer innovasjon i taximarkedet. .. At behovsprøvingen oppheves, kan gi en bedre fungerende konkurranse i markedet, og med det et bedre tilbud til forbrukerne”

”Samtidig viser forskning og erfaringer fra land der behovsprøvingen er opphevet, at et frislipp i antall løyver gir en risiko for overetablering, økte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet på tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud på visse tider av døgnet. Det er viktig å sikre korrigering av dette samtidig som behovsprøvingen opphører, da det er grunn til å tro at lignende effekter vil kunne inntreffe i det norske markedet uten dette”.

Utrygghet

Forbrukerrådet viser til sin undersøkelse fra 2015, der en fjerdedel av kvinnene svarte at de hadde følt seg utrygge i taxi. Endringene som nå foreslås, skal bidra til å bedre tryggheten for forbrukeren.

”Mye tilsier at dagens regime for å sikre god vandel, og dagens oppfølging av at uskikkede sjåfører bør tas ut av tjeneste, ikke fungerer godt nok. Med de foreslåtte endringer i taximarkedet, vil markedet fremstå mer fragmentert, og det er avgjørende viktig å sikre forbrukerens trygghet i dette markedet. Dette må sikres i forslag til nytt regelverk”.

Også her er det uklart hvordan økt trygghet skal oppnås. Forbrukerrådet går enda lenger enn departementet ved å ”stille spørsmål ved behovet for funksjonen som løyvehaver, i et marked uten driveplikt, behovsprøving, og med frihet til å etablere selskap eller enkeltforetak som en selv ønsker”.

”Delingsplattformer” skal gjøres lovlig, og nylig vedtatte krav om samkjøring – som sammenfallende transportbehov mellom sjåfør og passasjerer og grenser for betaling, foreslås opphevet. Grensen skal gå ved ”inntektsbringende virksomhet av en viss størrelse”.

”Håp” om prisreduksjoner

Forbrukerrådet erkjenner problemer i distriktene og viser til Sverige. ”Da kontraktene ble vunnet av andre enn små, lokale taxieiere, forsvant mye av grunnlaget for å drive taxivirksomhet for dem”. Enerett støttes derfor.

Det erkjennes at maksimalprisen som pristak har fungert til i dag, men de skal bare beholdes gjennom enerettsavtaler. I byene har rådet sett at prisene ble høyere ved at det kom flere aktører på markedet. Dette løses slik i uttalelsen: ”Med fjerning av etableringshindre, et mer mangfoldig marked, og bedre prisinformasjon, er det å håpe at situasjonen nå bedres”.

Langvarige kontrakter er en uting, siden teknologi kan endre vilkårene raskt. Forbrukerrådet ber departementet vurdere å gi løyver med samme tidsgrenser som enerett, der departementet foreslår tre år!

Rammevilkårene for de som skal forsøke å manøvrere som næringsdrivende og ansatte i dette markedet, er åpenbart ikke noe Forbrukerrådet er opptatt av. Klager på enkeltsjåfører skal gå rett til den landsomfattende Transportklagenemnda, siden heller ikke sentralene har noen funksjon i Forbrukerrådets verden.

(Fra TAXI nr 1, 2019).