​Ta høringen på alvor!

Drosjepolitikken bør fortsatt være tverrpolitisk, basert på en felles forståelse for drosjenes samfunnsoppdrag og faktakunnskap om hvordan drosjemarkedene fungerer.

Dessverre legger regjeringen opp til en konfrontasjon, ikke bare mot næringen og opposisjonen på Stortinget, men mot svært mange av dem som berøres av politikken. Den utfordrer også mange av regjeringspartienes egne, spesielt i distriktene.

Under er det et sammendrag av høringsuttalelser som viser dette, og hva som står på spill.

Næringen frykter at høringen ikke blir tatt hensyn til. Departementets forslag synes å være tilpasset en gitt konklusjon, nemlig å legge til rette for ”nye aktører”, som helt feilaktig blir omtalt som ”delingsøkonomi”. Taxi er ikke delingsøkonomi, men næring og samfunnstjeneste.

Formuleringen fra H-FRp-regjeringens plattform fra Sundvollen 2013, var et godt uttrykk for dette: "Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag".

I dagens regjeringsplattform er dette erstattet med ”økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten”. Taxi er ikke omtalt.

”Delingsøkonomi” handler i realiteten om plattformselskaper som setter sosial dumping i system, og vil åpne for ”løsarbeidersamfunnet” i norsk arbeidsliv. Dette er resultat av flere års lobbyvirksomhet internt i partiene.

Et frislipp av enkeltløyvehavere uten tilknytning til sentral og med minimal merking av bilen, vil ikke gi et ”velfungerende drosjemarked”. Enerettsmodellen vil ikke kunne sikre døgnbetjent drosjeberedskap.

Norges Taxiforbund appellerer derfor til regjeringspartienes politikere på alle nivå til å sette seg inn i saken, vurdere konsekvensene av det foreslåtte lovverket for eget fylke og lokalsamfunn, og bruke innflytelsen de måtte ha til å hindre uønskede konsekvenser.

Her er korte utdrag fra noen av høringsuttalelsene:

• Norsk Øko-Forum skriver at «den foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje. Det store omfanget av svart kjøring hos Uber-sjåførene er alene et bevis på at det er et stort arbeid og atskillige ressurser fra skattemyndigheter, politi og NAV som i så fall må brukes i bransjen for å få risikoen tilbake til dagens standard, dersom foreliggende forslag blir besluttet».
• Politidirektoratet er bekymret for overkapasitet i de større byene, - det skaper anarki i Oslo allerede i dag, og ser med «en viss bekymring på å fjerne den såkalte behovsprøvingen».
• Det statlige Regelrådet mener departementets utredning er mangelfull, sett i forhold til hvor omfattende forslaget er. «Deregulering i seg selv er ikke nødvendigvis synonymt med god konkurranse».
• Alle organisasjoner for funksjonshemmede går imot forslaget om deregulering, og frykter for transporttilbudet for sine medlemmer.
• LO skriver: ”Det å kjøre drosje skal være et arbeid med anstendige og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår”, og går imot å oppheve antallsreguleringen.
• NAF advarer mot ”friåkere” (som i Sverige), som tar ågerpriser. Dette vil ”være svært uheldig fra et forbrukerperspektiv”. NAF etterlyser at departementet ”adresserer den potensielle risikoen for overprising av taxitjenester som følge av deregulering av markedet”.
• Trøndelag fylkeskommune sier at «behovsprøving og driveplikt må opprettholdes» og at «aktiv drosjepolitikk er det riktige svaret på utfordringene, ikke deregulering».
• Møre og Romsdal skriver at behovsprøvinga og driveplikta må opprettholdes som i dag.
• Rogaland vil også beholde dagens ordning.
• Nordland fylkesting står enstemmig bak en kritisk uttalelse, men støtter fjerning av kravet til hovederverv.
• Oslo bystyre støtter en deregulering, men gradvis etter dansk modell, og med krav om at tilknytning til sentral må opprettholdes.
• Troms sier i sitt svar at «fylkestinget er sterkt kritisk til det framlagte forslaget til endringer i drosjereguleringen. Forslaget i sin helhet ser ut til å være motivert av et ønske om økt konkurranse og et håp om lavere drosjepris i de mest sentrale byområdene i landet, på bekostning av et tilgjengelig, forutsigbart og trygt drosjetilbud i resten av landet».
• Telemark går imot å oppheve ordninga med behovsprøving av drosjeløyver, og mener at «drosjetransport er en del av det kollektive transporttilbudet».
• Sogn og Fjordane skriver at «forslaget til endringer i drosjereguleringen vil kunne være skadelig for tilbudet i fylket».
• Oppland er «positivt til en modernisering av regelverk for drosjevirksomhet», men mener at tildeling av eneretter «er et dårlig virkemiddel for å sikre drosjetjenester i distriktene».
• Hedmark konstaterer at forslaget vil få «vidtrekkende konsekvenser både i byene og distriktene. Dette kan gi økt konkurranse og utvikling av næringa i sentrale strøk, men kan også gi et dårligere tilbud av drosjetjenester i områder med mindre og spredt befolkning, og dette finner fylkestinget sterkt beklagelig»
• Finnmark fylkesting «mener at dagens ordning med behovsprøvde drosjeløyver er den mest egnede måten å regulere drosjenæringa på og at ordninga bør opprettholdes».
• Hordaland fylkeskommune «gir ikke sin tilslutning til forslag om å oppheve antallsreguleringen og tilhørende driveplikt».
• Aust-Agder støtter i hovedsak Samferdselsdepartementets forslag, men vil beholde sentraltilknytningen og fylkesvis løyveforvaltning.
• Vest-Agder vil beholde fylkeskommunal løyvemyndighet og ha maksimalpriser i hele landet i en overgangsperiode.
• Vestfold er den eneste fylkeskommunen som støtter hele Samferdselsdepartementets forslag.

Alle høringsuttalelsene er her: De er også omtalt i ulike oppslag her på Mynewsdesk - Norges Taxiforbund.

Følg oss på Facebook: Taxi – overalt, alltid