Skip to main content

Melkeroboten gir store muligheter for å videreutvikle norsk landbruks unike fortrinn

Nyhet   •   mar 19, 2019 14:18 CET

Halvparten av all norsk melk blir melket av en robot Foto: Differ media / Julie L. Lillesæter

Halvparten av all norsk melk blir melket av en robot. - Norsk landbruk er verdens mest høyteknologiske landbruk og det gir oss store muligheter, sier professor ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Olav Reksen.

På ti år har antallet fjøs med automatiske melkesystemer, bedre kjent som melkeroboten, økt fra i underkant av 300 til over 1.800.

-Det betyr at snart står halvparten av norske kyr i et fjøs medautomatiske melkesystemer, sier Reksen.

På NMBU avsluttes nå et stort forskningsprosjekt i samarbeid med TINE, Geno og DeLaval som har sett på muligheter og utfordringer ved automatisk melkingssystem.

Melkeroboten er tilgjengelig for kua 24/7

Automatiske melkesystem er et robotisert melkingssystem som er tilgjengelig for kua døgnet rundt.

-Kua velger selv når hun skal melkes. Roboten sørger ikke bare for melkingen, men kan også overvåke dyrets helse og velferd. AMS-fjøsene er utstyrt med kameraer, sensorer og grinder som registrerer dyrenes bevegelser, forklarer Reksen.

Overvåkningssystemet forteller hvor mye kyrne beveger seg, hvor de oppholder seg i fjøset, og kontrollerer om dyrene legger på seg eller blir tynnere.

Reksen forteller om viktige funn som kan bidra til å bedre dyrehelsen blant norske melkekyr.

-Ved hjelp av ny teknologi kan man i fremtiden variere vakuumet i spenen som brukes på hver ku. Slik blir melkingen tilpasset individets behov. Det er et skritt videre for bedre jurhelse og mer skånsom melking, sier han.

Norge er enormt teknologidrevet

Hver gang kua blir melket henter roboten inn data fra mange forskjellige datakilder. I følge Reksen er forskningsgruppen blant de fremste i verden på analyse av AMS-data.

-Ingen har et så stort prosjekt som oss på analyse av data fra melkeroboten fordi få andre land i verden kan vise til et så teknologidrevet landbruk, sier Reksen.

Forskeren mener norsk landbruk bør ta i bruk dataene fra melkerobotene for å videreutvikle de fortrinnene den norske kua har.

-Vi kan kanskje levere genetikk og løsninger som det vil ta lengre tid for andre land å levere. Det er et fortrinn vi må utnytte, sier han.

Kua har det best med en vennlig bonde

Forskningsleder Olav Reksen tror melkeroboten gir større fleksibilitet for bonden og kan dermed være gunstig for mange gårdsbruk.

Han tror ikke bonden vil jobbe mindre, men på en annen måte.

-Den menneskelige faktoren kan ikke erstattes. Kua har det best med en hyggelig og grei bonde. På et velfungerende AMS-bruk har bonden lagt ned en del tid i kalvestellet, slik at dyra er tamme og vant til folk. AMS-bonden er ikke mindre i fjøset, men jobber på en annen måte, sier han.

Kan bidra til mindre antibiotika bruk og lavere klimaavtrykk

Reksen tror også melkeroboten kan bidra til å gjøre norsk landbruk enda bedre på å redusere både antibiotikaforbruket og klimaavtrykket til norsk landbruk.

-Bedre melking og sensorteknologi som oppdager jurhelseproblemer på et tidlig stadium gjør at vi ikke trenger å behandle sykdom med antibiotika. Friske dyr trenger ikke medisiner, sier Reksen.

Friske dyr er også et viktig tiltak for å holde klimavtrykket fra norsk landbruk nede.

-Friske dyr er en forutsetning for et klimaeffektivt landbruk. Derfor er AMS-prosjektet også et viktig bidrag til det grønne skifte i landbruket, avslutter Reksen.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.