- Lisensmodell er ikke svaret

- Regulering av pengespill bør fortsatt ha hensynet til spilleavhengighet som det viktigste premisset. Med det som rettesnor, er enerettsmodellen fortsatt den beste, sier Torbjørn Almlid, adm. direktør i Norsk Tipping.

1. desember gikk fristen ut for å svare på Kulturdepartementets høring om mulig omregulering av markedet for kasino- og sportsspill. Spørsmålet er om utenlandske spilloperatører skal få lovlig innpass på det norske markedet. Norsk Tipping mener det er mange gode grunner til å la det være.

Mer aggressivt

- Vi mener at både erfaringene fra Danmark og departementets egne utredninger dokumenterer at det er stor risiko forbundet med å åpne markedet. Verken hensynet til spilleavhengighet eller overskudd til samfunnsnyttige formål taler for lisensiering, sier Almlid.

Almlid advarer om at en lisensiering av kasino- og sportsspillmarkedet vil bety et mer aggressivt marked som vil skape større problemer.

– Det er nettopp i denne delen av markedet at de fleste av spilleproblemene skapes. Sterkere konkurranse forsterker dette gjennom at omsetning og spillere flyttes fra de store folkespillene som Lotto og VikingLotto til hurtigere og mer problemskapende produkter. Når vi samtidig vet at verken Lotteritilsynet eller departementets utredninger mener det er mulig å kopiere Norsk Tippings ansvarlighetstiltak i et lisensregime, viser det at det vil være forbundet med stor risiko å åpne markedet. Faren for at de sosiale problemene knyttet til spill vil øke, er tydelig, påpeker han.

Hovedmålet

- Jeg mener det er nødvendig å se på de eksterne aktørenes grunnleggende motiver for å vurdere om en lisensmodell er en god ide. Ønsket om et kontrollert og forsvarlig spilltilbud som skal beskytte sårbare spillere taper når det settes opp mot inntjening og avkastning. Det viser erfaringene, både fra det tidligere automatmarkedet og dagens nettmarked for kasinospill og sportsspill.

Almlid minner også om at dagens regulerte marked er under sterk statlig styring.

– Det er verken praktisk mulig eller prinsipielt ønskelig å ha samme styrings- og kontrollregime overfor private, kommersielle aktører som overfor en 100 prosent statlig eid virksomhet. Ved å innføre en lisensmodell vil politikerne samtidig gi fra seg en betydelig styringsmulighet over pengespillmarkedet for framtiden, sier Almlid.

Mindre penger

– Det er ikke hensynet til å bidra med penger til norsk frivillighet som er bransjens hovedanliggende, selv om den legger ned store ressurser i å tegne det bildet, sier Almlid. Rambølls rapport for KUD sier at det neppe blir mer penger til formålene i en lisensmodell.

En av erfaringene med innføring av lisenssystem i Danmark er at overskuddet i pengespillmarkedet i stadig større grad hentes ut av lisensmarkedet, på bekostning av lotteriene, hvor omsetningen faller.

- Det er god grunn til å tro at lisensmarkedet påvirker Norsk Tippings lotteriportefølje negativt og det vil få svært uheldige virkninger for finansiering av frivilligheten, sier han.

Ikke Norsk Tipping

I diskusjoner om regulering og konkurranse, møter Norsk Tipping beskyldninger om å snakke for sin egen syke mor. Almlid ser det ikke slik:

- Til syvende og sist er ikke dette et spørsmål om Norsk Tippings ve og vel. Danske Spil klarer seg utmerket i konkurranse med de andre aktørene. På samme måte vil Norsk Tipping leve godt med endrede rammebetingelser. Dette spørsmålet et verdispørsmål – et spørsmål jeg mener at VG formulerte presist nylig: Da koker det ned til et spørsmål om hvem politikerne mener er den svake part; spilleavhengige eller utenlandske spillaktører.