Gå videre til innhold
Økt overlevelse og effektivitet i svineproduksjonen

Pressemelding -

Økt overlevelse og effektivitet i svineproduksjonen

Norsk svineproduksjon kan nok en gang vise til en rekordstor effektivitetsutvikling med økt overlevelse hos både smågris og slaktegris. Det viser tallene for 2017, som nå er offentliggjort. Produksjonsresultatene i svineproduksjonen har aldri vært bedre. Det er mange SPF-besetninger i toppsjiktet både i smågris- og slaktegrisperioden, og disse viser imponerende resultater med blant annet svært lavt fôrforbruk.

Tallene kommer fra Norsvin og Animalias Ingris-statistikk, og er basert på registreringer besetningene gjør i det nettbaserte styringsverktøyet Ingris.

Store kull, større overlevelse og bedre grisingsprosent

Svineprodusentene som driver med purker oppnår svært gode produksjonsresultater. Ingris-resultatene viser i 2017 et landsgjennomsnitt på 26,9 beregna avvente per årspurke som er en økning på 1,0 grisunge fra året før.

Den store framgangen skyldes i hovedsak store kull og redusert tap i dieperioden, slik at det stadig avvennes flere grisunger per kull, i gjennomsnitt er det 13,9 levendefødte og 12,2 avvente griser per kull i 2017. I fjor økte antall avvente per kull mer enn økningen i antall levendefødte per kull. Tapet av grisunger i dieperioden gikk ned for sjette år på rad. Siste året er tapet redusert med 0,3 prosentpoeng til 12,4 % og i perioden 2012-2017 er dødeligheten i dieperioden totalt redusert med 2,7 prosentpoeng. I 2017 overlevde 87,6 prosent av alle levendefødte griser fram til avvenning. Grisingsprosenten hos bedekte purker har økt med 1,3 prosentpoeng til 83,0 i 2017.

Det er mange besetninger som leverer produksjonsresultater på et svært høyt nivå: Den beste 25 prosenten av alle besetninger produserer nå 29,5 beregna avvente griser per årspurke. Disse besetningene har 2,28 kull per årspurke, 14,5 levendefødte og 12,9 avvente per kull. De 10 beste besetningene har 32,6 beregna avvente per årspurke. Den aller beste besetningen har utrolige 34,0 beregna avvente per årspurke. Dette er det beste enkeltresultatet noen sinne.

Det er fortsatt store forskjeller i resultater mellom besetninger. Den beste 1/3-delen har 29,0 beregna avvente per årspurke, mens den dårligste 1/3-delen produserer 23,2 avvente per årspurke. Alle besetninger i Norge har tilgang til det samme genetiske materialet slik at forskjellen mellom besetningene representerer et potensiale i produksjonen.

Slaktegrisen vokser fortere og har lavere dødelighet

Daglig tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris er forbedret mye de siste årene. I 2017 er målet om 1000 gram i gjennomsnittlig daglig tilvekst hos slaktegris nådd. Gjennomsnittlig daglig tilvekst er 1018 gram, som er en økning på 22 gram sammenlignet med året før. Gjennomsnittlig antall fôr-dager er dermed redusert fra 88 til 87 dager. Lavt fôrforbruk er svært viktig for økonomien i slaktegrisproduksjonen. Fôrforbruket er i gjennomsnitt 2,68 FEn per kilo tilvekst i 2017. De beste slaktegrisbesetningene har gris med 1200 gram daglig tilvekst og et fôrforbruk på 2,2 FEn per kilo tilvekst. Vi ser at topp-10-lista i slaktegrisproduksjon domineres av SPF-besetninger; 8 av de 10 besetningene har SPF-status.

Kjøttprosenten har sunket med 0,2 prosentpoeng til 59,8 i gjennomsnitt for 2017. Dødeligheten hos slaktegris er redusert med 0,2 prosentpoeng til 2,0 prosent i løpet av 2017.

Forbedret fôreffektivitet og overlevelse hos smågris

Besetningene som registrerer i smågrisperioden har hatt framgang både for fôrforbruk og daglig tilvekst. Tilveksten har økt til 582 gram per dag. gjennomsnittlig antall fôrdager er dermed redusert fra 39 til 38 dager. Fôrforbruket er redusert med 0,08 til 1,70 FEn per kilo tilvekst i 2017. De beste besetningene har en daglig tilvekst på 650 gram og et fôrforbruk på 1,54 FEn per kilo tilvekst. Ingrisresultatene i smågrisperioden viser også at det er overvekt av SPF-besetninger i toppsjiktet.

Gjennomsnittlig dødelighet i smågrisperioden er på 1,1 prosent som er en reduksjon på 0,2 i forhold til året før. Ved innsett eller avvenning var smågrisene like tunge som i 2016. Smågrisene var 32,7 kg i gjennomsnitt ved levering eller flytting til slaktegris noe som er 0,6 kg lettere sammenliknet med 2016.

Dette er vinner-besetningene

John Harald Johnsen på Nesna har beste slaktegrisbesetning, beste besetning med smågris er Håvard Ringnes på Kløfta og Mari og Nils-Erik Frøhaug fra Røyse har de beste purkeresultatene. Blant purkeringene går første plassen til Aura Gris fra Skjåk. Bernhard Honstad fra Surnadal er beste satellitt i purkering.

Mari F. og Nils-Erik Frøhaug er best på purker

Mari F. og Nils-Erik Frøhaug fra Røyse i Buskerud er i år som i fjor den suverent beste purkebesetningen i Ingris. Besetningen produserte 34,0 beregna avvente per årspurke og leverer med det beste enkeltresultatet noen sinne. Frøhaug sine purker får i gjennomsnitt 15,7 levendefødte grisunger og avvenner 14,4 av disse per kull. Et spedgristap på 8,1 % er rett og slett imponerende. 2,36 kull per årspurke og en grisingsprosent på 96,5 vitner også om at purkene tåler godt å fø fram de store kullene. Vinnerbesetningen har sju grisunger mer per årspurke enn landsgjennomsnittet.

Håvard Ringnes er beste smågrisbesetning

Håvard Ringnes fra Kløfta i Akershus er beste besetning med smågris i Ingris. Det er første gang SPF-besetningen topper statistikken. Ringnes har imponerende gode resultater med 653 gram i daglig tilvekst og 1,54 FEn per kilo tilvekst i fôrforbruk. Dødeligheten blant smågrisene i besetningen er så lav som 0,2 prosent. Vinnerbesetningen oppnår 394 poeng i rangeringen som er 9 poeng foran neste på lista. Både det lave fôrforbruket og den gode tilveksten er avgjørende for vinnerbesetningen.

Beste slaktegrisprodusent er John Harald Johnsen

Som mange ganger før er John Harald Johnsen fra Nesna i Nordland den beste på slaktegris. SPF-besetningen har svært god fôrutnyttelse med 2,29 FEn per kilo tilvekst. Johnsen sine griser vokser 1186 gram per dag, det er ingen kasserte og har en dødelighet på 1,1 prosent. Med 499 poeng har vinneren har 20 poengs margin til neste besetning. Det er den svært gode fôrutnyttelsen og den gode tilveksten som gjør at Johnsen er årets beste slaktegrisbesetning.

Aura Gris er beste purkering

Som i fjor er Aura Gris AS beste purkering. Navet i purkeringen ligger i Skjåk i Oppland. Purkeringenes resultater blir summen av det navet og alle satellittene får til sammen. Ringen produserer 29,8 beregna avvente per årspurke med 2,32 kull per årspurke, 14,2 levendefødte per kull og 12,8 avvente per kull. Purkeringen har kun 8,4 tomdager per kull og 9,9 % tap i dietida.

Bernhard Honstad på toppen blant satellitter

Best av alle satellitter i purkeringene er Bernhard Honstad fra Surnadal med 1174 poeng. Dette er hele 241 poeng foran neste satellitt. Vinneren er satellitt i Rypdal Purkering. I år tilhører faktisk alle de tre beste satellittene denne purkeringen i Møre og Romsdal. Honstad har i gjennomsnitt 15,8 levendefødte, 14,3 avvente per kull og 9,6 % tap. Det er det lave tapet i dietida og dermed det høye antall avvente grisunger per kull som er gir den høye poengsummen hos vinnerbesetningen

Kontaktperson i Norsvin:

Solveig Kongsrud, Seniorrådgiver Ingris, mobil 977 07 618

Ingris er den landsomfattende husdyrkontrollen på gris og er et registrerings- og styringsverktøy for svineprodusenter.

Registreringen er web-basert og gir produsentene en trygg lagring av data i en felles database. Data fra enkeltbesetninger offentliggjøres kun dersom besetningseier har gitt tillatelse til dette.

Ut ifra registrerte hendelser i programmet, kan brukeren hente ut styringslister og oversikter til bruk i drift av besetningen.

I tillegg til den daglige nytten for den enkelte svineprodusent, gir ingrisdata en god dokumentasjon av norsk svineproduksjon, bransjen får viktige data til produksjonsprognoser og FoU-prosjekter, og Ingris er ikke minst et svært viktig verktøy i avlsarbeidet.

Fristen for dataregistrering var 28.februar, og Ingris-teamet i Animalia og Norsvin har jobbet intensivt for å kvalitetssikre data.

Related links

Emner

Kategorier


Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Norsvins forretningsområder er forskning, utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk. Norsvins genetikk tilbys kunder globalt gjennom datterselskapet Topigs Norsvin, verdens nest største avlsselskap innen svinegenetikk. Norsvin har også en viktig funksjon som interesseorganisasjon, for å ivareta svineprodusentenes faglige og økonomiske rammebetingelser.

Kontakter

Solveig Kongsrud

Solveig Kongsrud

Seniorrådgiver +47 977 07 618

Svinegenetikk for framtida

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Norsvins forretningsområder er forskning, utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk. Norsvins genetikk tilbys kunder globalt gjennom datterselskapet Topigs Norsvin, ett av verdens største avlsselskap innen svinegenetikk. Norsvin har også en viktig funksjon som interesseorganisasjon, for å ivareta svineprodusentenes faglige og økonomiske rammebetingelser.

Norsvin
Storhamargata 44
2317 Hamar
Norge