Hva skal man gjøre med blomsterløken når blomstringen er over?

Noen løkblomster danner årvisse, fargerike tepper i hagen. Andre ser fantastiske ut første året, men vil neste år bare komme med et lite blad. Noen spirer ikke i det hele tatt. Har du lurt på hvorfor? 

La stå!

Tulipaner og andre løkblomster som er avblomstret kan være et trist syn, men la dem likevel stå med bladene på helt til de er visnet ned, om du ønsker ny blomstring neste sesong. Et godt tips kan være å sette løk i bed sammen med f.eks. stauder som liker samme vekstforhold, så kan staudene dekke de visnende løkbladene etterhvert som staudene vokser til. Løkens viktige nye næring for neste sesong samler den gjennom bladene. Tilsett gjerne litt ekstra gjødsel i tiden etter blomstring, slik at også røttene til løken kan bidra med å fylle løken med ny næring.

Dessverre må vi også legge til: En del løkblomster, og særlig de mest foredlete, «morsomme og annerledes» variantene, vil du kanskje ikke lykkes med å få til å komme igjen i norsk klima. Det er likevel lov å prøve? En god og varm forsommer er også mer blomsterløkvennlig enn en kald og overskyet vår. Mange blomsterløk er produsert i varmere klima enn de nordiske land kan tilby.

Noen løk, slik som snøklokker, scilla og botaniske tulipaner vil lett formere seg de fleste steder i Norge, og i løpet av noen år kunne danne vårblomstrende tepper. Andre løk, slik som foredlede tulipaner, vil i varierende grad komme igjen; noen formerer seg, andre fortsetter å blomstre en og en, mens en del i praksis er å regne som ettårige vekster.

Sommer, vinter og årstider

Det kan være forvirrende når en gartner snakker om årstider. Dette er lett å forstå – jobben vår er tross alt, for en del planteslag, å manipulere plantene til å blomstre på den årstiden vi vil. De fleste løkblomster vil naturlig blomstre om våren, så når vi har blomstrende løkplanter til jul, er det fordi vi har gitt dem vinter, eller hviletid, i løpet av høsten. Noen løk er avhengig av en kjøleperiode for å komme i blomst igjen, andre trenger bare en hvil i mørket. Noen trenger å krysse en temperaturgrense, andre trenger flere ukers vinter – eller hviletid. Felles er at de har en innebygget mekanisme som tilsier at de ikke skal blomstre umiddelbart etter forrige blomstring, noe som vil være en naturlig fordel i klima der årstidene varierer.

Mange slags løk og vokseformer

Blomsterløk er enkelt sagt en oppsvulmet del av stengelen til løkplanter. Knoller er oppsvulminger av den underjordiske delen av stengelen.

Noen løk, slik som svibler, påskeliljer og amaryllis, bruker samme løk hvert år, og jobben vår, om vi ønsker ny blomstring, er å la løken trekke ny næring inn for at løken skal danne ny næring og nye blomsteranlegg som skal hvile inne i løken gjennom vinteren. Disse kalles flerårige.

Andre løk, slik som mange tulipaner og sjalottløk, danner nye løk ved siden av morløken. De blir ofte kalt ettårige, fordi hver løk bare blomstrer en gang. Den opprinnelige løken dør etter blomstring, og planten bygger opp nye løk rundt den. Også flerårige løk kan formere seg ved å danne nye små løk i ring rundt morløken, alle med forbindelse til løkkaken, som er festepunktet mellom alle løkens skjell (blader) og den egentlig stengelen, og røttene. De nye små løkene vil neste år kanskje bare produsere et lite blad. Gir vi den tid og klima er riktig, vil løken kunne bygge seg opp over år og belønne deg med blomstring etter noen sesonger.

Knollvekster, slik som krokus, georginer og potet, har egentlig deler av roten som vokser til en knoll, der næring lagres til nye planter og ny vekst.