This web page requires JavaScript to be enabled.

JavaScript is an object-oriented computer programming language commonly used to create interactive effects within web browsers.

How to enable JavaScript?

Vårutgaven av Ren Mat er en hyllest til de norske produsentene som gjør at vi kan skjenke økologisk i glassene våre. Foto: Hanne Stensvold
Vårutgaven av Ren Mat er en hyllest til de norske produsentene som gjør at vi kan skjenke økologisk i glassene våre. Foto: Hanne Stensvold

Pressemelding -

Grønt på flaske, plantedrikke og melkas fremtid

Det bruser hos norske drikkeprodusenter for tiden. Nordmenn har fått øynene opp for vannkefir, kombucha, sider og brygg av ville vekster. Samtidig stuper melkesalget og havremelka blir stadig mer populær. Må Dagros vike, eller representerer det nye markedet en mulighet næringa kan dra nytte av?

Omdømmet til melkekua har falt dramatisk, samtidig eksploderer salget av plantebasert melk. Fra å være en sentral skikkelse i skapelseshistorien, fremstilles kua nå som selve symbolet på dommedag, skriver Elisabeth Fagerland i vårutgaven av Ren Mat som publiseres denne uka.

– Når vi dyrker stereotypier, lener vi oss på en kultur som i stadig større grad skiller seg fra det samfunnet det er en del av. Det gir oss en illusjon om at nye levemåter og vaner ikke kan ha noe med nasjonal kultur og gjøre. Gammelt blir kultur, og nytt blir ukultur. Det er i dette paradigmet vi tror vi må oppgi fårikålen om vi omfavner veggisburgeren, og at plantemelk og geitostskive ikke kan dele spisebord, skriver redaktør Kjersti Skar Staarvik.

Foto: Nadin Martinuzzi

Plantemelk produseres ikke i Norge

De 180 literne kumelk vi drakk årlig, er nå redusert til 80. Vi ser blant annet på historien til den svenske suksessen Oatly, og undrer oss over hvordan det kan ha seg at det meste av norsk bygg og havre i dag går til dyrefôr, mens plantemelka vår produseres utenlands av nordisk eller søreuropeisk korn. Selv Tines Gryr lages på havre fra Finland.

Kanskje maler utviklingen et dystert bilde for landets melkebønder? Realiteten er at nordmenn ønsker bonden vel. Forbrukerundersøkelser viser at vi vil ha kortreist, norsk mat og levende bygder. Grunnen til at stadig flere av oss velger plantemelk er av hensyn til helse, dyrevelferd og klima.

– Disse hensynene er ikke motstridende, men i tråd med melkebondens interesser. Plantedrikkens popularitet er dermed ingen dommedagsprofeti, men symbolet på et håpefullt momentum næringa kan nytte seg av, skriver Fagerland.

Økologisk og grønn drikke

Utgaven «Grønn drikke» er en hyllest til de norske produsentene som gjør at vi kan skjenke økologisk i glassene våre. Fra ville brygg med nyttevekster og nedfallsfrukt, til ufiltrert håndverksøl og fruktvin laget på champagnevis. I Ren Mat nr 35 møter vi de norske økologiske drikkeprodusentene.

– Det brukes veldig mye sukker og uheldige tilsetningsstoffer i leskedrikker. Vi kan jo diskutere frem og tilbake hvor skadelig kunstige tilsetningsstoffer og konserveringsmidler er, men at det er bedre med økologisk uten disse tilsetningsstoffene er det jo ikke noen tvil om, mener Andreas Evang fra Ask Brygghus.

Ask Brygghus har en ambisjon om å revolusjonere drikkemarkedet med sunne og smakfulle drikkeprodukter. Foto: Nicki Twang

Om økofeminisme og likestilling i jordbruket

– Finnes det en spesifikk feministisk, grønn politikk? Nei, mener kjønnsforsker Agnes Bolsø. – Men vi bør likevel ha en feministisk bevissthet når vi tenker grønt skifte, skriver hun i kronikkspalten Verden vår.

Vi har også intervjuet frukt- og bærbonde Astrid Bjørnson fra Kryssgaarden, som er Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Er det slik at kvinner sosialiseres ut av jordbruket og menn inn?

– Når jeg forteller at jeg er bonde får jeg spørsmål om jeg blir forsørget av mannen min og om jeg kjører traktor, forteller Bjørnson i portrettet. – Dyktighet måles ofte ut ifra størrelse på drifta, traktoren og jordene, sier hun. Bjørnson tror at både jordbruket og menn generelt har mye å lære av kvinners omsorg for dyr, planter og jord.

Astrid Bjørnson er økologisk frukt- og bærbonde og har kjent diskrimineringen på kroppen. Foto: Marte Guttulsrød/Landbrukets Økoløft

Kvinnelige bønder er også et av temaene i vår reportasje fra India. I jordbruksdistriktet Azamgarh er mellom 65 og 70 prosent av alle de selveiende bøndene kvinner. Og mange av dem som har gått over til økologiske dyrkningsmetoder tjener nå mer enn sine ektemenn.

– Tidligere dyrket jeg hvete konvensjonelt, men jeg hadde små avlinger og tjente lite. Da jeg gikk over til økologisk, merket jeg at avlingene ble større, og jeg tjener mer penger. Der det før bare var å leve fra hånd til munn er det nå mye enklere økonomisk, forteller bonden Fekani, som dyrker Tulsi til urtete.

Psst: Og du; Som en hyllest til alle de dyktige kvinnene i landbruket og i anledning kvinnemåneden mars har vi bare kvinnelige, redaksjonelle bidragsytere i denne utgaven.

  • Klimaløsninger i høyden – på besøk hos det gastronomiske senteret og restauranten Mil i Peru.
  • Rotnorsk ukemeny med «glemte råvarer» som svartrot, også kalt skorsonnerot eller fattigmannsasparges og sild – en undervurdert og spennende matfisk! Alle rettene har i anledning drikketema tips til pairing med deilig, økologisk drikke.
  • Mytisk mjød med oppskrift på gudedrikke du kan brygge hjemme
  • Sake, ysting på setra, giftstoffrester i øko vs konvensjonell frukt og mye mer.

Ren Mat nr. 35 er ute hos våre distributører som selvstendige kolonialer og gårdsutsalg, samt i utvalgte serveringssteder og i Narvesen fra 18. Bli abonnent på renmat.no, eller medlem i Økologisk Norge og motta Ren Mat fire ganger i året. Ved spørsmål ta kontakt med redaktør Kjersti Skar Staarvik kjersti@renmat.no tlf 928 48 222 eller redaksjonsmedarbeider Lotte Shephard lotte@renmat.notlf 934 31 908. Se også renmat.no

Emner

Tags


Økologisk Norge er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme økologisk mat og landbruk. Vi arbeider praktisk og politisk gjennom våre prosjekter og regions-, fylkes- og lokallag.

Relatert materiale