Forskningsrådet

Arbeidslivsforskning: Value for money?

Pressemelding   •   feb 02, 2010 09:46 CET

Med over 200 millioner kroner til disposisjon har forskere i snart ti år studert norsk arbeidsliv. Har det vært ”value for money”?

For å svare på det ba Forskningsrådet tre nordiske professorer om å vurdere resultatene av forskningsprogrammet Arbeidslivsforskning (2002-2011).

Programmet ble i fjor innlemmet det nye, store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

Helge Hvid, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, er en av de tre professorene som har vurdert programmet. Han var til stede under avslutningskonferansen for programmet og presenterte rapporten. Helge Hvid (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

500 publikasjoner

Samlet sett mener de tre nordiske professorene at Arbeidslivsprogrammet har støttet svært relevant forskning, som har gitt mye verdifull innsikt. Gruppen er positive til mye av det de fant.

I alt 42 prosjekter og over 500 publikasjoner var kommet ut av forskningsprogrammet da gruppen telte opp sist sommer. At 191 prosjekter søkte om midler, forteller at programmet har var populært i de aktuelle forskermiljøene.

Databaser

De framhever ikke minst økonomer i Bergen (NHH) og Oslo (Frischsenteret) som har lyktes å koble norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen på området helt unik. Denne forskningen mener de tre er av ”meget høy kvalitet”.

Samtidig savner de tre mer oppmerksomhet rettet mot medarbeideres ulike roller i arbeidslivet, og forskning som for eksempel kan gi svar på hvorfor ledere gjør som de gjør.

Universitetene er ikke der

Det er de selvstendige forskningsinstituttene som har hevdet seg sterkest i kampen om midler til norsk arbeidslivsforskning. Det ser de nordiske professorene som en indikator på at denne forskningen har dårlig fotfeste ved norske universiteter.

Prosjektene i Arbeidslivsforskning har fordelt seg på 15 ulike institusjoner, med tre klare ”vinnere”: Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH i Bergen og Frischsenteret ved UiO. Sammen fikk de tre over 50 prosent av midlene som er bevilget. På en sterk fjerdeplass følger Statistisk Sentralbyrå.

Lite tverrfaglig

Arbeidslivsprogrammet gikk høyt ut med tverrfaglighet, uten at de tre professorene kan se at programmet har oppnådd dette. De tre savner også flere arbeidsforskningsprosjekter som evner å kombinere kvantitative og kvalitative metoder.

De tre nordiske professorene stiller seg til sist undrende til at norsk arbeidslivsforskning er så angloamerikansk orientert. Norske arbeidslivsforskere behøver ikke å gå lenger enn til Norden for å finne internasjonal forskning de sikkert kan trekke flere veksler på, oppfordrer de tre.