SIRUS

Behov for bedre skjenkekontroll og tiltak i helsetjenesten

Pressemelding   •   okt 28, 2010 15:55 CEST

En bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og tiltak i primærhelsetjenesten overfor høykonsumenter er to områder med særlig potensial for å begrense skadevirkningene av alkoholbruk i Norge framover. I forhold til regulering av pris og tilgjengelighet er norsk alkoholpolitikk effektiv, og intensivering av tiltakene er trolig mindre aktuelt politisk.

–Internasjonalt blir Norge vurdert som ”best i klassen” i å ta i bruk virksomme forebyggingstiltak, deriblant regulering av pris og tilgjengelighet og tiltak mot promillekjøring. Men på to områder kan vi ha mye å hente: bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten, sier SIRUS-forsker Ingeborg Rossow.

Om rapporten
Rossow står sammen med Hilde Pape og Bergljot Baklien bak rapporten ”Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer” som gis ut i forbindelse med SIRUS´50-årsjubileum. Her er norsk og internasjonal kunnskap anvendt for å vurdere effekten av tiltak i Norge.

Overskjenking og salg til mindreårige
Forskning har vist at det foregår mye overskjenking og salg og skjenking til mindreårige i Norge. Rossow peker på at det ligger et uutnyttet potensial for forebygging på dette feltet og viser til det såkalte STAD-prosjektet i Stockholm:

– Resultatene herfra er løfterike: man har lyktes både i å redusere omfanget av overskjenking og vold i sentrum, sier Rossow. I prosjektet har man kombinert opplæring av personalet, strengere håndheving av salgs- og skjenkebestemmelse, sanksjoner ved overskjenking og skjenking av mindreåringe, samt mediedekning og samarbeid mellom serveringsbransjen og politiet.

Tiltak i primærhelsetjenesten
Et annet tiltak som har vist seg å gi gode resultater er kartlegging av pasienter med risikofylt høyt konsum og motivasjonssamtaler med disse pasientene  i primærhelsetjenesten. Det finnes ikke et klart skille mellom et uproblematisk alkoholbruk på den ene siden og et alkoholmisbruk på den andre. Det er utviklet verktøy for å identifisere personer som har et risikofylt høyt alkoholforbruk og hjelpe dem til å drikke mindre.

– Internasjonale og norske evalueringer av dette tiltaket har vist gode resultater både på kort og lang sikt. Likevel er det bare i begrenset grad tatt i bruk i Norge, så her ligger det et potensial for helsetjenesten til å begrense alkoholrelaterte skader. Og det er ikke nødvendig at leger står for tiltaket, kanskje det er mer hensiktsmessig at sykepleiere utfører det, foreslår Rossow.

Pris og tilgjengelighet
Regulering av pris og tilgjengelighet er tiltak som har vist seg å ha god effekt på omfanget av alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer som for eksempel vold. Det viser seg at høyere priser og mer begrenset tilgjengelighet følges av lavere etterspørsel og mindre problemomfang – både i befolkningen generelt, blant ungdom og blant dem som drikker svært mye.

– Norge har et høyt avgiftsnivå og fører en restriktiv alkoholpolitikk, og det vil trolig være politisk vanskelig å trekke denne utviklingen enda lengre, sier Rossow.

Jubileumsrapporter
Rapporten er en av tre jubileumsrapporter der SIRUS-forskere bruker norsk og internasjonal kunnskap for å forsøke å svare på sentrale spørsmål innenfor rusmiddelfeltet i Norge. De to andre tar for seg bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler og skader og problemer knyttet til bruk av alkohol, narkotika og tobakk.

Kontaktperson i SIRUS: Forsker Ingeborg Rossow, tlf. 22 34 02 63 / 922 04 540

Kontaktperson(er):

Informasjonsrådgiver - Christian Lund Telefon:22 34 02 53 Mobil:91 80 37 02 E-post:cl@sirus.no

Lenker