Statistisk sentralbyrå SSB

Bosted og foreldrenes utdanning har betydning for astmabarns helsetilbud

Pressemelding   •   feb 02, 2010 17:40 CET

Det er ikke bare helsetilstanden til barn med astma som avgjør hva slags helsetilbud de får. Også hvor de bor i landet og foreldrenes utdanningsnivå synes å spille inn. Dette resulterer i systematiske geografiske variasjoner i erfaringer med og bruk av helsetilbud.


Det er et uttalt mål at helsevesenet skal gi god behandling til alle, uavhengig av bosted. Doktorgradsavhandlingen til forsker Jon Erik Finnvold tyder imidlertid på at dette ikke alltid er tilfelle. I avhandlingen The parents' story. Socio-spatial variation in health care in Norwegian children with asthma tar han utgangspunkt i erfaringene til foreldre som har barn med alvorlig astma.

Tre sentrale spørsmål i avhandlingen:

  • Hvorfor får noen en formell diagnose tidlig i sykdomsforløpet, mens andre venter relativt lenge?
  • Kronisk astma kan utløse trygdebidrag som kompensasjon for utgifter knyttet til sykdommen. Hvem får informasjon om denne støtteordningen, og hvem får tildelt støtte?
  • Opphold på Voksentoppen senter for astma og allergi representerer det mest spesialiserte behandlingstilbudet for barn med astma. Hvem når toppen av dette behandlingshierarkiet?

Høyt utdannede foreldre mer tilfredse
Finnvold finner at foreldre med høyere utdanning har gjennomgående mer positive erfaringer. De får oftere diagnose tidlig i sykdomsforløpet, de blir oftere informert av lege om trygderetter og relativt få synes det tok lang tid å få stønad. For familier i denne gruppa var det også mer vanlig å få opphold på Voksentoppen. Familier som hadde en venn eller slektning som selv er lege hadde oftere positive erfaringer. I noen grad hadde de positive erfaringene til høyt utdannede sammenheng med at de oftere hadde en lege i nettverket.

Bosted spiller inn
Forskeren finner også at geografiske områder med mange privatpraktiserende spesialister innen barnesykdommer har klart flere stønadsmottagere enn andre områder. Foreldre som bor i disse områdene har også mer positive erfaringer med diagnostiseringsprosessen, og har oftere hatt opphold på Voksentoppen. I områder med høye andeler stønadsmottakere var også sykehuspersonalet flinkere til å informere om trygderettigheter.

Betydelige stønadsforskjeller mellom fylker
Avhandlingen viser at stønadsandelen blant barn varierer fra fylke til fylke. Mens Akershus har flest andel stønadsmottakere og kan vise til 10,5 mottakere per 1000 barn under 9 år, har Telemark færrest stønadsmottakere. Her får kun 1,5 per 1000 barn i samme alder grunn- eller hjelpestønad.

Metode og mulige forbehold
Avhandlingen er basert på dybdeintervjuer med foreldre kombinert med en spørreundersøkelse besvart av 1800 familier våren 1999. Undersøkelsen kan bare i noen grad forklare bakgrunnen for sammenhengene mellom geografi, utdanningslengde og helseerfaringer. Årsaksforholdene er komplekse og forskningen på området begrenset. Vi vet heller ikke om sammenhengene som er dokumentert gjelder for astmatikere gjelder for andre diagnosegrupper, for eksempel diabetes.

Mer informasjon:
Doktorgradsavhandlingen The parents' story. Socio-spatial variation in health care in Norwegian children with asthma forsvart ved Universitetet i Oslo, består av til sammen fem artikler:

Forsker Jon Erik Finnvold er også tilgjengelig for kommentarer.