Universitetet i Bergen

Bruker millioner på vakthold

Pressemelding   •   okt 28, 2010 16:02 CEST

UiB bruker ca åtte millioner kroner årlig på sikring, vakthold og reparasjoner etter innbrudd. Men universitetsledelsen vil ikke gå inn for å flytte de narkomane fra Nygårdsparken.

Av Guri Gunnes Oppegård

Universitetet har store belastninger knyttet til narkotikamiljøet på Nygårdshøyden. Tall fra økonomiavdelingen viser at UiB bruker 6,2 millioner kroner til vakthold, en halv million til vedlikehold av alarmanlegg, en halv million til reparasjon av skader etter innbrudd og ca 900.000 kroner i verditap fra ting som stjeles. Totalt er kostnadene på ca åtte millioner kroner hvert år.

– Vi har miljøproblemer og helserisiko knyttet til sprøytespisser. Ansatte opplever utrygghet, vi trenger ekstra vakthold og utvidet sikkerhetssystem, oppsummerer rektor Sigmund Grønmo.

Gartnere og formidlere ved Bergen museum får nå tilbud om hepatitt-vaksine dekket av arbeidsgiver, fordi de plukker så mange sprøyter fra Muséhagen.

– Vi har et kjempestort problem og må ofte jage folk som setter skudd i hagen, fordi det kommer skolebarn på omvisning. Vi har også opplevd å måtte holde skolebarn igjen inne på muséet fordi det ble solgt sex utenfor. I forhold til våre ansatte har vi opplegg for å sikre helsen, men hvilket ansvar har vi for skolebarna, spør direktør Siri Jansen.

Ingen løsning å flytte
Universitetsledelsen er samtidig tydelige på at de ikke uten videre vil gå inn for å flytte de narkomane fra Nygårdsparken, som Oslo-politikerne for noe år siden gjorde fra Plata ved Sentralbanestasjonen.

– Vi er klar over at vi vil kunne løse problemene for universitetet ved å flytte de narkomane til andre steder av byen. Men som kunnskapsinstitusjon vil vi nødig løpe fra vårt ansvar. Vi mener dette er et samfunnsproblem som vi gjerne samarbeider med Bergen kommune og politiet for å løse, sier Grønmo.

Å flytte narkomiljøet fra Nygårdsparken løser ingenting, men vil bare føre til at man skyver nærmiljøproblemet over på andre områder i byen, påpeker rektor.

Krav på trygghet
Problemstillingen ble reist på styreseminaret i går, hvor ledere fra instituttene, fakultetene og avdelingene ved universitetet var invitert. Temaet ble initiert av styrerepresentant Gry Kibsgaard og kom opp i forbindelse med en diskusjon om areal- og bygningsmassen til UiB, og utviklet seg til en engasjert debatt.

– Jeg har i det siste fått flere henvedelser om dette som styremedlem. Vi har, mener jeg, et ansvar for at våre studenter og ansatte har en trygg arbeidshverdag og at en ikke skal være redd for å gå verken til eller fra jobb i arbeidstiden så vel som på kveldstid, sier Kibsgaard til På Høyden.

Dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MN) sier han ofte får henvendelser fra ansatte som føler seg utrygge. Det mener han universitetet må ta på alvor.

– Jeg får en god del bekymringsmeldinger fra ansatte som opplever narkotikamiljøet i parken som et betydelig problem. Mange er bekymret når de går hjem om kvelden. Selv om vi ikke er herre over hva som skjer utenfor byggene våre, mener jeg vi har et moralsk ansvar overfor ansatte og de mange studentene som går gjennom parken daglig, sier Olsen.

Oddny Miljeteig sitter som leder for helse- og sosialkomiteen i bystyret. Hun er også ekstern styremedlem i universitetsstyret. Miljeteig påpeker at lokaliseringen til UiB gjør at universitetet får smake på byproblematikken.

– Eksistensen til rusmiljøet i Nygårdsparken er bysamfunnets største utfordring. Det utfordrer vår medmenneskelighet og bildet av oss selv, for vi vil gjerne være rause og inkluderende, men samtidig skaper miljøet i Nygårdsparken frykt. Universitetsansatte har krav på å være trygge på jobb, og når folk opplever utrygghet skal man handle ut fra det, sier Miljeteig til På Høyden.

Mange narkomane bruker blant annet Studentsenteret og Realfagsbygget for å varme seg. Grønmo fremholder at UiB har støttet forslag om sprøyterom, men tar til etterretning at kommunen ikke ønsker dette tiltaket.

Et spesielt ansvar
Professor Gro Lie, representant for de vitenskapelig ansatte i universitetsstyret, peker på at narkotikaproblematikken er et kompleks av utfordringer som går langt utover UiBs lokale arena. Samtidig har UiB som byuniversitet et spesielt ansvar.

– Forskningsrådet har i mange år pekt på at dette er et felt det er for lite forskning på. Som kunnskapsinstitusjon lokalisert i bybildet har vi et særlig ansvar for å gjøre en innsats, og vi kan stimulere til at dette blir et felt som det vies mer forskning til, sier Gro Lie.

Forskning både på forebygging, på behandling og internasjonale forhold mener hun UiB bør gjøre mer av, gjerne i samarbeid med Bergensklinikkene, som har et behandlingsansvar og samtidig forsker på problematikken.

– Som nærmeste nabo til Nygårdsparken vil vi gjerne bidra med den kompetanse som de ulike fagmiljøene har. Men universitetet kan ikke på egen hånd ordne de store samfunnsmessige forhold som ligger til grunn for utviklingen, påpeker Sigmund Grønmo.